Mannen har det ikke bra i familien. Det viser en fersk levekårsundersøkelse.
Han ønsker å være en moderne far som er der for barna sine, men samtidig elsker han jobben sin og føler seg mest som mann når han er blant menn på jobb.
Han trenger å være på jobb, men han vil også være mer hjemme. Og dette hjelper ikke arbeidsgiveren han med, han trenger en ledelse som sier at han har gjort bra nok arbeid etter 6 timer, og kan gå hjem til sine familie og pleie dem.
Slik som det er nå, arbeider 1 av 3 menn over 45 timer per uke, i tillegg til at han er tilgjengelig på mobil når det skal være for jobben og sitter på datamaskinen hjemme på kveldstid for å pusse på arbeidet sitt.
Mannen blir sliten av dette. Og frustert. Og deprimert. Utbrent.
Hvorfor er det ingen som hjelper mannen med å være mer likestilt kvinnen i grenselandet mellom arbeid og familieliv?
