Riksrevisjonen har nylig kommet med en rapport som slår fast at myndighetene ikke har lagt tilstrekkelig til rette for god fiskevelferd. Veterinærinstituttet konkluderer i sin fiskehelserapport for 2022 med at over 100 millioner fisk døde under produksjon.
Fisk er det husdyret det er flest av i Norge. Kan vi leve med at en av våre viktigste husdyrnæringer har så mange dyr på samvittigheten? Hvordan kan et land som setter sin stolthet i å være best på dyrehelse og -velferd på land akseptere slike nedslående tall for dyr som lever under vann.
Når 100 millioner individer dør viser det at næringen ikke klarer å verne godt nok om dyra sine. Fiskens helse og velferd er ikke høyt nok prioritert i produksjonsplanleggingen og hos mange beslutningstakere. Samtidig viser tall at hvert fjerde oppdrettsanlegg i sjø er i stand til å drive med lavere enn ti prosent dødelighet. Hvordan drifter oppdretterne som gjør det bra? Og hvordan kan næringen stimuleres til å «lære av de beste»?
Uholdbart at hver tredje laks dør
Manglende etterlevelse av dyrevelferdsloven er etter vår mening ikke «ond vilje» fra næringen. Denne utviklingen er heller resultatet av et system som i første rekke regulerer næringen basert på kriterier som lus, miljø og teknologi. Hensynet til fiskens behov kommer i andre rekke. I praksis er det ofte mer å tjene på å drifte med høy dødelighet, enn å iverksette de tiltakene som må til for å løse utfordringene. Spillereglene må endres.
Både forrige og nåværende regjering har mål om en bærekraftig havbruksnæring. Biologien til oppdrettsfisken er imidlertid sjelden en del av festtalene om bærekraft. Hvis det ikke tas tak i problemene med den høye dødeligheten så snakker vi mer om grønnvasking enn bærekraft. Vi kan ikke definere oppdrettsnæringens bærekraft uten å inkluderefiskens helse og velferd.
Striden om Snåsa-binna vekker en sovende bjørn
Akvaveterinærenes forening mener det er på høy tid å sette fisken i førersetet for videre utvikling av næringen. Vi trenger insentiver og virkemidler som sikrer at resultatgivende forbedringsarbeid får prioritet i alle selskap og i alle anlegg og foreslår følgende: Vekst gjennom velferd
Norge har alle forutsetninger for å få til et løft for fiskehelse og -velferd. Vi har en sterk og innovativ næring som snur seg på en femøring når det er behov for det. Det har den vist gang på gang. Men vi trenger rammebetingelser som ikke bare er bra for børsen. Oppdrett av fisk er en gullkantet næring, men den baserer seg på hold av levende dyr. Dagens system for regulering av næringen tar ikke tilstrekkelig hensyn til det.
Vi i Akvaveterinærenes forening har mange høyt kompetente veterinærer som jobber i ulike roller i oppdrettsnæringen. Vi er stolte av eden vi har avlagt om å verne om dyrenes velferd. Det er et ansvar som ligger i hjerterota vår, vi snakker for de som ikke selv har en stemme. Vi skal ta vår del av ansvaret for å snu denne skuta. Men vi klarer det ikke alene, vi trenger rammebetingelser som først og fremst tar utgangspunkt i hva fisken trenger.
Det er fisken – et levende dyr – som er grunnlaget for tusenvis av arbeidsplasser og en enorm verdiskapning for samfunnet. Vi ønsker oss en næring vi som nasjon kan være stolte av! Fisk er dyr – la oss begynne å behandle den sånn også.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Kua er sjølskreven i et bærekraftig landbruk
Når fuglesangen stilner er det for sent