Miljøet vårt er fullt av kjemikalier som er langt farligere for foster og barn enn for voksne. Endelig tar myndigheter (noe) ansvar for klimakrisen, men hva med miljøgifter?
I siste liten på klimatoppmøtet i Egypt har deltakerlandene godtatt opprettelse av et tap og skade-fond som skal hjelpe fattige land med klimatiltak. Det fortjener en stor klapp på skuldra.
Ambisiøst samarbeid mellom land, myndigheter, industri og forskning er også akkurat det som trengs for å ta hånd om et tett sammenvevd problem: miljøgifter. Rask industrialisering rundt verden det siste århundret uten tilstrekkelig regulering ligger bak både klimakrisen og miljøgiftkrisen. Helseproblemer fra miljøgifter inkludert luftforurensning er sammen med klimakrisen vår tids største, globale miljøutfordring.
Det er i dag mer enn 140 000 kjemikalier på markedet og antallet er stadig økende, mens kun et fåtall er testet for helseeffekter. Barn i Norge, som i resten av verden, er daglig utsatt for miljøgifter gjennom mat, drikke, luft, støv og produkter, som kan øke risiko for en lang rekke sykdommer senere i livet. Miljøgifter er langt farligere for foster og barn enn for voksne. Barn utsettes i mors liv for miljøgifter overført fra mor via morkake og navlestreng, gjennom melken når mor ammer sitt spedbarn og gjennom hele barndommen. Fosterstadiet og de første leveårene etter fødsel regnes som de mest sårbare fasene av livet med raske vekstfaser og dannelse av kroppens organer og funksjoner.
Det burde ikke være barnefamilienes ansvar å regulere inntaket av miljøgifter. Ansvaret bør legges på industrien og myndighetene – ikke på enkeltindivider eller familier. I dag har Mattilsynets advarsler mange råd om matvarer som spesielt kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn bør begrense inntaket av eller holde seg unna på grunn av høyt innhold av miljøgifter. Disse advarslene må barnefamiliene selv påse at de kjenner og følger.
Barn bør vokse opp uten at miljøgifter forringer den helsemessige gevinsten av sunn mat, eller i verste fall øker risiko for sykdom. Mattilsynet burde gjøre det lettere å ta informerte valg ved tydeligere kommunikasjon av advarslene til de det gjelder. Et annet viktig eksempel er bly. En UNICEF-rapport fra 2020 viser at flere tusen barn i Norge kan ha forhøyet nivå av bly i blodet som er forbundet med helseskade, hvor inntak av kjøtt fra vilt skutt med blyammunisjon er en viktig kilde. Det er ikke fastsatt tålegrenser for bly eller angitt noe trygt nivå for blyinnhold i blodet.
Bly er svært helseskadelig, spesielt for hjerne og nervesystem hos barn, og er forbundet med atferds- og kognitive problemer og økt risiko for ADHD og autisme. Dette viser forskning fra Den Norske Mor, Far og Barn-undersøkelsen (MoBa) og internasjonal forskning. Ifølge Mattilsynets advarsler bør unge kvinner, gravide, ammende og barn under sju år ikke spise viltkjøtt som kan inneholde bly. I EU jobbes det med å innføre totalforbud mot all blyammunisjon – et forbud som også vil gjelde Norge. Det stiller vi oss bak.
Tidligere i høst sendte «Folkeopplysningen» en interessant episode (Gift) om miljøgifter, men savnet et søkelys på utvikling hos barn. Programmet presenterte «Lorten Fjorten» – en liste med fjorten matvarer og produkter «Folkeopplysningen» mener forbrukere bør styre unna. Er det virkelig slik at barnefamilier selv må ha ansvaret for å ta de riktige valgene når det gjelder miljøgifter?
I tillegg slo «Folkeopplysningen» fast at «dosen er giften», men dette stemmer nok ikke for barn. Vi og andre forskere, blant annet fra International Society for Children’s Health and the Environment (ISCHE), er imidlertid bekymret for at selv antatt trygge tålegrenser for miljøgifter, kan øke risiko for helseproblemer og sykdom i barneårene og videre i livet, når eksponering skjer under tidlig utvikling. Selv om det fortsatt er kunnskapshull, tyder norsk og internasjonal forskning på slike sammenhenger. Vi mener barnefamilier bør kunne leve trygt uten å være på vakt hele tiden. Føre-var-prinsippet må styrkes for å sikre en sunn utvikling av kommende generasjoner.
Hva gjør Norge for å oppnå dette målet? Norge og andre rike land har nettopp tatt et stort skritt i klimakrisen. Nå oppfordrer vi industri og myndigheter (som Miljødirektoratet og Mattilsynet) til å ta konkrete handlinger for å beskytte barn mot giftige kjemikalier i miljøet. UNICEF stiller seg bak dette. Vi etterlyser også økt satsing på forskning på dette området. Industrien produserer stadig nye kjemikalier hvor man vet lite om mulige helseeffekter, samtidig som økonomisk støtte til forskning på miljøgifter og barns helse er sjelden.
Vi mangler overvåkning av miljøgiftnivåer i befolkningen, spesielt hos gravide og deres barn, og forskning på konsekvenser. Men det vi mangler mest er politisk vilje til regulering. Handlingsplanen for en giftfri hverdag fra Klima- og Miljødepartementet må følges opp med konkrete handlinger og ikke bare gode intensjoner. Norge bør, sammen med andre land, forsterke regelverk for å sterkt redusere barns eksponering for kjemikalier som vi vet er helseskadelige, samt de kjemikalier som aldri har blitt undersøkt godt nok for helseeffekter. Den nye vitenskapspanel om kjemikalier, avfall og forurensning må ta barns helse og utvikling på alvor.
Barna bærer den største byrden av miljøgifter i verden i dag. Det er vår plikt å sørge for at barn beskyttes fra helt i begynnelsen av livet, ikke bare for å overleve, men for trivsel, verdighet og muligheten til å leve gode liv.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!