I en kronikk skriver Einar Leknes om at Trondheim har vært «best i klassen» blant byer med en forpliktende avtale med staten om at biltrafikken ikke skal øke. Likevel er det vanskelig å nå målet om null vekst i personbiltrafikken, skriver han.
Jeg mener at det kan være flere grunner til det. Mulige årsaker til at folk kvier seg for å gå eller sykle i Trondheim er mange.
Det begynner å bli mange gang- og sykkelveier, men blir de vedlikeholdt? Da tenker jeg ikke nødvendigvis på «sykkelmotorveiene», men på alle andre gang- og sykkelveier der hvor folk bor eller jobber.
Etter min erfaring er svaret nei. Da snakker vi om:
Dårlig eller mangelfull brøyting.
Dårlig belysning i mørketida.
Dårlig med feiing etter vinteren. Løsgrus og sykkeldekk er en dårlig kombinasjon.
Dårlig oppmerking og skilting, spesielt når delte gang- og sykkelveier plutselig skal sambrukes.
Altfor mange hinder i form av gang- og sykkelveier som plutselig stopper.
Altfor mange gang- og sykkelveier blir stengt i måneds- og årevis med dårlige alternative omveier.
Kan Trondheim nå nullvekstmålet?
I tillegg ser sykkeltyver ut til å overbefolke byen. Det er ikke fristende å sette igjen sykkelen en hel dag når 2–3 sykkellås ikke er nok til å slippe tyveri. Hvis man har brukt tusenlapper på en sykkel som er lett og behagelig å sykle på, så frister det ikke å bruke tusenlapper på en lås som koster like mye, og veier like mye, som sykkelen.
Mange fotgjengere og syklister ser også ut til å ha glemt barnelærdommen om trafikkregler. Det skaper unødig støy når man ikke vet de elementære reglene for hvordan man beveger seg i trafikken. For eksempel: kjør på høyre side, gå på venstre side.
Dessuten: å fjerne hver tredje holdeplass for bussene er kanskje heller ikke det lureste hvis man vil ha folk til å ta bussen?
Og når gikk man fra å ville redusere forurensende biltrafikk til at det gjelder all trafikk? Var det ikke for å få folk over på elbil, at man ga rabatter og fritak for avgifter?
En versjon av dette debattinnlegget ble først publisert i et av Adresseavisens kommentarfelt.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!