Trondheim fortjener et litteraturhus!
Trøndersk Forfattarlag, Norsk Forfattersentrum Midt-Norge, Trondheim folkebibliotek og Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, Øksendal Bokhandel og Næringsforeningen har tatt initiativet til å etablere et litteraturhus i Trondheim.
Fritt ord har gitt 200 000 kroner i støtte til et forprosjekt for å utrede mulighetene for å få et litteraturhus i byen, og fredag 20.05. ble det avholdt et debattmøte om hva et litteraturhus i Trondheim skal inneholde. Biblioteksjef Berit Skillingsaas Nygård ledet diskusjonen, og forfatter Arild Vange, politiker Merete Baustad Ranum, varaordfører Knut Fagerbakke og fagbokforfatter Jo Stein Moen satt i panelet.
Jeg vil trekke fram noen av spørsmålene som ble berørt under debattmøtet, utdype dem og oppfordre til mer debatt omkring litteraturhuset i Trondheim: Hvilke ideologiske føringer skal legges til grunn? Hvem er potensielle brukere og innholdsleverandører? Hvilket ambisjonsnivå skal man ha? Hvem skal være premissleverandører? Hvor skal det lokaliseres? Hvordan skal det finansieres?
Ideologisk sett bør litteraturhuset være et sted for fri og uavhengig meningsutveksling, uansett politisk ståsted og etnisk bakgrunn. Styret og ledelsen ved huset bør være bredt sammensatt, med representanter fra ulike miljø. Programansvarlige må ha frihet til å invitere debattanter, foredragsholdere, lesere og skrivere som engasjerer seg i både smale og brede tema. Med frie føringer på drift og innhold vil vi kunne få anledning til å oppleve alt fra stille undring til friske debatter om det som opptar Trondheims befolkning.
De potensielle brukerne og leverandørene til litteraturhuset er mange. En rekke personer sysler med lesing og skriving profesjonelt i Trondheim. I tillegg til de etablerte forfatterne, representert ved Trøndersk Forfattarlag og Norsk Forfattersentrum Midt-Norge, har vi kunnskapsformidlere av litteratur ved Fylkesbiblioteket, Folkebiblioteket, bydelsbibliotekene og skolebibliotekene. Vi har studenter, formidlere og forskere ved språk-, kommunikasjon og litteraturinstituttene ved NTNU, og ved andre kompetansemiljø, for eksempel Nasjonalt skrivesenter på HIST. Forskere og fagfolk ved forskningsinstitusjonene i byen driver systematisk med formidling av sakprosa innen sine fagfelt. Dessuten har vi norsklærere og språklærere som daglig jobber med stimulering av lese- og skrivelyst hos barn og ungdom, i grunnskolen og i den videregående skolen. Den kulturelle skolesekken og den kulturelle spaserstokken organiserer forfatterbesøk og skrivekurs. Bokhandlerne og forlagene lever av å formidle litteratur, og mediebedrifter som NRK og Adresseavisen er tunge på litteratur- og kulturformidling. Skuespillere, kunstnere, filmprodusenter, opplesere og politikere baserer sine framføringer på tekster. Forøvrig er mange bokormer på fritida. Kort sagt: Trondheim er en lese- og skriveby, så her er det mange brukere og aktører som kan forplikte seg til å levere spennende innhold i Litteraturhuset.
Ambisjonsnivået for litteraturhuset kan være lavt eller høyt. Vi kan tenke oss to tilnærminger. Den ene er å begynne i det små, tilby et lokale og legge til rette for at de overnevnte miljøene får et felles møtested. En annen tilnærming er å tenke stort, la seg inspirere av Litteraturhuset i Oslo, og la det inkludere debattarenaer lokalt og nasjonalt, scener, skriveceller, møterom, kontorer, bokhandel, antikvariat osv. Uansett ambisjonsnivå bør Litteraturhuset ha en kafe/restaurant med utvidede åpningstider som serverer god og enkel mat og drikke.
Premissleverandørene for Litteraturhuset kan være flere av de overnevnte miljøene. En viktig forutsetning er samarbeid. I Bergen er det visstnok heftig diskusjon mellom de ulike miljøene om Litteraturhuset, og på debatten 20.05. ble det fra salen uttrykt bekymring for om miljøene i Trondheim vil lykkes med et slikt samarbeid. Slik jeg ser det kan debatt være fruktbart, så lenge ”godfot-teorien” ligger i bunn.
Lokaliseringen av litteraturhuset, og selve utformingen, har mye å si for om det blir en suksess. Forslag som er nevnt er lokalene i det gamle rådhuset (som nå er en del av Folkebiblioteket), den gamle brannstasjonen eller gamle Norges Bank (som blir ledig tidligst 2014). Andre forslag kan være å finne egnede lokaler på Torget, på Piren eller andre sentrumsnære steder. I disse dager starter planarbeidet for kulturarenaer i Trondheim kommune, og her er det viktig at Litteraturhuset kommer på lista som en framtidig kulturarena i Trondheim.
Hvordan skal litteraturhuset i Trondheim finansieres? En modell er å satse på midler fra offentlige instanser som Fritt Ord, Kulturrådet, Kulturdepartementet, Trondheim kommune, Fylkeskommunen og andre. En annen modell er å satse på donasjoner fra trondheimspatrioter, mesener og investorer. Belønningen kan være å få navnet på en ”skrytevegg”. En forutsetning må imidlertid være at det daglige innholdet og driften av Litteraturhuset er uavhengig av markedsinteresser og maktinstitusjoner.
Trondheim fortjener et litteraturhus! Forhåpentligvis vil byens befolkning støtte opp om det gode arbeidet som er startet, slik at byen kan få en ny, vedvarende og attraktiv kulturinstitusjon i Trondheim. Jeg gleder meg til Litteraturhuset i Trondheim blir en realitet!