Etter at forslaget til rusreform ble nedstemt i 2021, har norsk narkotikapolitikk havnet i et juridisk villnis. Det spørs om regjeringens nye rusutvalg kan løse opp i flokene.

Den forrige regjeringen ønsket å avkriminalisere innehav av mindre mengder narkotika til eget bruk. Formålet med reformen skulle være å vri samfunnets reaksjoner i narkotikasaker fra straff til hjelp.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Frp satte en stopper for avkriminalisering. Flertallet fryktet at straffefrihet ville føre til økt narkotikabruk. Men også disse partiene var opptatt av at rusavhengige ikke skal straffes, men motta helsehjelp.

Etter stortingsbehandlingen har domstolene senket straffenivået betraktelig. I praksis blir ikke kjøp, besittelse eller oppbevaring av mindre mengde narkotika lenger straffet hvis vedkommende regnes som rusavhengig. Problemet er imidlertid hvordan man skal skille mellom hvem som er rusavhengige og ikke.

Politiets Fellesforbund melder om stor usikkerhet blant politifolk om hvordan de skal håndtere disse sakene. Antallet bøter for narkotikaovertredelser har gått kraftig ned. Samtidig blir nesten ingen pålagt å møte i kommunenes rådgivende rusenheter, som Stortinget bevilget 100 millioner kroner til å opprette.

Nå har justisminister Emilie Mehl (Sp) satt ned et nytt rusutvalg som skal utrede «strafferettslige spørsmål på rusfeltet». Utvalget skal blant annet finne ut hvordan man rettslig kan avgrense begrepet rusavhengig, og hvilke beviskrav som skal gjelde for vurderingene for hvem som anses som avhengige.

Det er selvsagt bra om regjeringen klarer å rydde opp i en uklar rettstilstand.

Da dagens regjeringspartier og Frp sa nei til avkriminalisering, innførte de i realiteten et dobbeltspor i hvordan narkotikasaker håndteres. De med rusproblemer skal få hjelp, mens andre kan straffes. Spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å lage klare og forståelige regler for hvem som kan straffeforfølges og ikke. Vi mener det er viktigere at rusavhengige får hjelp, enn at rusbrukere får straff.