EØS-avtalen er en viktig hjørnestein for norsk velferd. Derfor må avtalen forsvares sterkere.

Landsmøtet i Nei til EU denne helgen endte med at tre tidligere nestledere trakk seg fra sine tillitsverv. Mangeårig nestleder Jo Stein Moen, med bakgrunn i AUF og Arbeiderpartiet, sier han som EØS-tilhenger ikke lenger finner det naturlig å ha verv i organisasjonen. Ifølge Moen har EØS-motstanden i Nei til EU vokst fra år til år. Under landsmøtet vedtok organisasjonen å arbeide for å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale.

Den siste tiden har vi også sett et gryende EØS-opprør innen fagbevegelsen. Kravene spenner fra oppsigelse av hele avtalen til at arbeidslivsspørsmål må tas ut. Det siste vil i praksis også være en oppsigelse av avtalen, siden arbeidsliv er et så sentralt element. I tillegg ser vi at både Senterpartiet og SV legger opp til en tøffere tone i disse sakene.

Heldigvis har EØS-avtalen en klar støtte blant norske velgere, skal vi tro meningsmålinger om temaet. Dette til tross for forsøkene på EØS-omkamp innen fagbevegelse og blant EU-motstandere. Likevel kan det godt hende EØS blir valgkamptema neste år. Både SV og Sp kan se seg tjent med dette. Dette er en påminnelse om at det ikke er en selvfølge at et flertall vurderer fordelene ved avtalen som større enn ulempene.

EØS-avtalen er ikke vår eneste måte å organisere forholdet vårt til EU på. Vi har valgt et kompromiss mellom ytterlighetene fullt medlemskap og enkel handelsavtale. Det har Norge levd meget godt med, noe som er solid dokumentert gjennom europautredningen som kom tidligere i år.

Tre fjerdedeler av eksporten vår går til EU-området. En rekke sektorer er avhengig av at arbeidsmarkedet ikke stanser ved grensen. Et lite, eksportorientert land som Norge er tjent med at det utvikles felles spilleregler og standarder. Vi trenger en sterk avtale som gir oss forutsigbarhet og full adgang til det indre markedet.

Derfor er det uheldig at det skapes tvil omkring EØS-avtalen. Det kan sette et viktig nasjonalt kompromiss i spill og gi usikkerhet omkring næringslivets rammevilkår. Vi savner både en mer aktiv politikk, hvor Norges muligheter og rettigheter innenfor EØS-avtalen utnyttes bedre, og et klarere forsvar for dagens ordning. En mer aktiv politikk vil gjøre Norges interesser mer synlig. I tillegg må ledende politikere, ikke minst statsminister Jens Stoltenberg, legge mer tyngde i å få frem EØS-avtalens fordeler.

Hvis ikke overlates arenaen til mindretallet som vil svekke Norges tilknytning til EU.