Jeg er en av mange som ikke klarte å fullføre videregående skole, og gjennom ungdomstiden ble jeg klassifisert som lat og umotivert. Det skapte både problemer hjemme og i det sosiale.
Jeg hadde flere drømmer om hva jeg ville bli og prøvde halvhjertet å sette meg inn i det, men enten ble det for kjedelig eller så falt interessen på noe annet. Etter 2 1/2 år på studiespesialisering falt jeg av og orket ikke det rent teoretiske, havnet på Nav og mottar fortsatt livsopphold, før nær familie ga meg beskjed om å gå til utredning til psykolog. Der fikk jeg beskjed etter en kort stund om at jeg har diagnosen ADHD.
Nå som jeg er litt eldre og blitt far og fått litt hjelp fra forståelsesfull familie, har jeg fått satt ting i perspektiv og vet hva jeg vil bli, men det krever to nye år på en videregående linje som er mer praktisk. Siden jeg klarte meg gjennom studiespesialiseringen har jeg godkjente karakterer og eksamen i enkelte fag, så jeg slipper mye av det teoretiske i skolehverdagen.
Men det å få hjelp til å gå skole igjen er ingen enkel sak. Jeg har vært fram og tilbake på Nav og lagt fram hva jeg vil og må gjøre for å nå målet mitt. Deres svar er blankt nei. De vil heller sette meg rett ut i jobb. Det de ikke skjønner er at jeg og mange andre sliter med å holde på en jobb som ikke er det spor interessant for oss
Mange kaller det å være lat, bortskjemt og andre bemerkninger, men det er jo ikke tilfellet. Hva skal til for at folk med en diagnose, eller som har hatt spesielle tilfeller i ungdomstiden og ikke har fullført utdanning, får en ny sjanse, blanke ark? Er man 25 har man rett til voksenopplæring, men er man under det får man beskjed om å ta privatist eller ta opp fag man mangler.
Jeg synes det er på tide at kommuner og staten slutter å se sort hvitt på saken, og prøver mer tilrettelegging slik at folk med spesielle vansker og situasjoner kan få prøve igjen. Da faller vi kanskje ikke ut av arbeidslivet og havner tilbake på sosialstønader og livsopphold. For det er deprimerende å sitte hjemme, og det er deprimerende å bli stemplet som lat på en arbeidsplass selv om man prøver.
Forvirret og frustrert ungdom (22)