Kommentator Jonas Skybakmoen påpeker så rett – dyrtida en bløff i Adresseavisen. Også økonomiprofessor Kalle Moene konkluderer i Klassekampen med at det vi egentlig har er en fordelingskrise. Ved årets lønnsoppgjør kappes mediene om å hausse opp avstanden mellom partene i arbeidslivet, idet NHO peker på lønnstillegg rundt 4.7 prosent, LO rundt 5.2 prosent – for nå vil man ha økt kjøpekraft og her er det streikevilje. Men stopp en hal og tenk over hva tallene betyr.
For en lønn på 600 000 betyr den halve prosenten i forskjell brutto 3000 i året, dvs. rundt 150 kr måneden etter skatt. Det blir verken sydentur eller Norgesferie av slikt – det holder til tur-retur med bussen til byen to ganger! I tillegg vil jo de som allerede tjener mest få de største tilleggene i kroner og øre siden det er prosentvise tillegg, og avstanden bare øker – igjen.
Norges Bank: Rundt 35.000 husholdninger kan ha betalingsproblemer med dagens rentenivå
Lønnsvekst virker prisdrivende og bidrar til å holde renta oppe. Det er en elementær logikk her som politikerne ikke vil se/får til å gjøre noe med: Det må til en radikal omfordelingspolitikk hvor skatt på midlere og lavere inntekter må veldig mye ned – ikke bare i vekslepengersklassen. Oppmerksomheten om differansen på 0.5 prosent mellom partene i lønnsoppgjøret er et villspor, og tar oppmerksomheten fra det faktum at høye lønnsoppgjør er en Pyrrhos seier – nettopp for de som tjener minst. Dette burde være medias tematikk heller enn å lulle velfødde nordmenn inn i forestillingen om hvor dårlig råd de har.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!