Det er hjerteskjærende å høre de kalde fakta og se de varme smilene på bilder av de som brutalt ble revet bort.
Sammen med partene har tingretten funnet en god og verdig form på gjennomgangen av alle ofrene for massakren på Utøya. Retten skal forholde seg til 69 drap, pluss de åtte ofrene for terrorbomben i Regjeringskvartalet. Samtidig må retten ta hensyn til at for den enkelte pårørende eller etterlatte, er det den ene saken, deres kjære, som er viktigst.
Fredagens rettsmøte, der ni kaldblodige drap ble grundig dokumentert, viser at retten har funnet en ramme som ivaretar de ulike hensynene. Det er meget krevende og en stor påkjenning å skulle forholde seg til alle bestialitetene i denne saken. De døde kan ikke fortelle, men obduksjonsrapportene beskriver de kalde fakta, og bistandsadvokatene gir en kort, personlig omtale av hvert enkelt offer. Det er hjerteskjærende å oppleve, men samtidig nødvendig og viktig både av hensyn til den avdøde, de etterlatte og også rettsstaten.
Terrorsaken er så omfattende at hele neste uke går med til gjennomgangen av drapsofrene på Utøya. Det fremstår som klokt og riktig å bruke så mye tid. Fordi det er, som aktoratet påpekte i går ettermiddag, en mental grense for hvor mange døde man kan klare på en dag. Foreldre fra hele landet vil i dagene som kommer reise til Oslo for å være til stede når drapet på deres barn legges frem.
For alle parter er det viktig å dokumentere best mulig hva som skjedde. Mange pårørende og etterlatte leter etter svar. Spørsmålene bistandsadvokatene stiller viser at mange særlig er opptatt av om deres kjære døde med en gang eller om vedkommende led.
De fleste døde momentant, men ikke alle, viser obduksjonsrapportene. De fleste ble skutt to eller tre ganger. Mange av ofrene var det svært vanskelig å obdusere, fordi de hadde omfattende skader.
Obduksjonsrapportene har en nøktern form som ikke pynter på sannheten, men beskriver skader og dødsårsak ut fra de fakta som foreligger. Rapportene er grunnleggende for retten. I tillegg er det åpnet for at bistandsadvokatene får lese opp et kort minneord, mens det blir vist et portrett av avdøde på storskjerm. Dermed får den kliniske fremstilling en menneskelig kontrast som forteller litt om hvem offeret var. Det er første gang i norsk rett at denne ordningen er blitt forsøkt. Det fungerte på en god måte fredag.
En liten nekrolog, en siste hilsen, gjør inntrykk og utløser sterke følelser.