Norge har lagt bak seg en kveld og natt der stemmer til kommune- og fylkestingsvalget er talt og fordelt. Videre er det noen steder holdt rådgivende folkeavstemninger om kommunesammenslåing, og nye medlemmer er i kirkevalget valgt inn i menighetsråd og bispedømmeråd.
Når fintellingen er gjort, nye medlemmer i kommunestyrer og fylkesting er på plass og taburetter fordelt, venter store utfordringer. Svake økonomiske konjunkturer får stor betydning for kommunesektoren. I statsbudsjettforslaget som presenteres om tre uker kan det hende at regjeringen, og i siste instans Stortinget, gir kommunene mer penger som et motkonjunkturtiltak. I 2016 kan det derfor hende at det fortsetter å gå godt på det lokale og det regionale forvaltningsnivået. Hvis ledigheten øker og aktiviteten går ned i næringslivet, vil dårligere tider på sikt likevel smitte over på kommunesektoren.
Kommunene får en stor del av sine inntekter i form av skatteinntekter. Når det går dårligere i næringslivet, gjør det utslag i kommuneøkonomien. Kommunesektoren har hatt tidenes bonanza de siste årene. Økonomisk høytrykk, store skatteinntekter og rause overføringer fra staten, i kombinasjon med lavt rentenivå, har gitt gode tider for rådmenn og ordførere. Likevel balanserer mange kommuner på en knivsegg.
Mange kommuner har latt være å bruke gode tider til å legge seg opp penger til dårligere tider. Det har medført at flere kommuner står svakt rustet til å møte dårlige tider. Disse kommunene får smake sin egen medisin hvis nedgangskonjunkturen strammer grepet. Selv om kommunene selv er skyld i denne situasjonen, vil det likevel komme krav om at staten må redde dem. Staten har reddet kommunene i mange år allerede. Det har ikke skapt en mer robust kommunesektor, men har blåst opp størrelsen på offentlig virksomhet.
Svakere økonomi slår inn samtidig med at eldrebølgen om noen år blir sterkere. Klagene i årets valgkamp om dårlig eldreomsorg vil fremstå som forsiktig hvisking sammenlignet med det som kan komme om noen år, hvis kommunene ikke gjør jobben sin. Nyvalgte og mer erfarne ordførere får imidlertid ingen fredningstid. Samtidig som de må forberede seg på eldrebølgen, må de også svare på Stortingets krav om en gjennomgang av kommunegrenser. I tillegg må de både på kort og lang sikt delta i dugnaden for å huse flyktninger.
Utfordringene står i kø for gjenvalgte og ferske folkevalgte.