Hvor mye oljepenger? Hvor store skattelettelser? Hva skjer med EØS-avtalen? Disse sakene får vi høre mye mer om fremover.
Hvorfor nettopp disse sakene? Jo, fordi de alle representerer svake punkter for en rødgrønn og en borgerlig regjering. Og de er vanskelige å svare på. Derfor vil politikerne angripe hverandre med argumentet «dette har velgerne krav på å få vite før valget».
Alle sakene handler dessuten om forandring kontra stø kurs. Det gjør dem egnet til å skremme for å mobilisere. Men vil det virke, og i tilfelle, hvordan?
Ingen slår statsminister Jens Stoltenberg i indignasjon og engasjement når det gjelder å advare mot å sette oljeformuen over styr. Hans budskap om nøkternhet står i skarp kontrast til Fremskrittspartiets påståtte løssluppenhet og uansvarlighet. Men viktigere enn dette er det for Jens og Ap å forklare at Frp og de borgerlige står for usikkerhet. En usikkerhet som kan koste oss den tryggheten velferdsstaten gir oss.
Derfor kommer Ap til å hamre løs på uklarhetene knyttet til en borgerlig kurs med sterk påvirkning av Frp. Alt som ligner på sprik i politikken mellom de borgerlige vil bli belyst, særlig på områder hvor Frp skiller seg radikalt ut. Jens Stoltenberg vil med stor tyngde kreve at de borgerlige partiene skal fortelle velgerne, i god tid før valget, hvilket nivå de vil legge seg på når det gjelder bruk av oljepenger. Vel vitende om at hverken han eller velgerne vil få noe presist svar.
Tilsvarende argumenter har allerede kommet i skattedebatten. Det skiller 18 milliarder kroner mellom Høyres og Frps skatteforslag for 2013. Hva de skal gjøre med formuesskatten, er uklart. Det er også helt i det blå hvilke nye skatter eller skatteøkninger som skal dekke inn kutt. Ikke rart at Ap har fått ferten av blod. Dette er en debatt som Ap regner som så viktig at statsministeren selv stiller opp i debatter. Både Høyre og Frp står så langt uten gode svar for hva som skal skje på dette området.
De rødgrønne partiene må på sin side stå til rette for at de skaper usikkerhet om EØS-avtalen. Når SV og Senterpartiet vil gjøre denne til valgkampsak og krever at den reforhandles, er det i realiteten et takk og farvel til det rødgrønne samarbeidet. De vet godt at Ap aldri vil gå med på noen reforhandling av EØS. Dersom Sp og SV skal fortsette regjeringssamarbeidet, blir det på grunnlag av EØS-avtalen. Når småpartiene vil gjøre dette til valgkamptema, er det derfor høyt spill med regjeringssamarbeidet som innsats.
Men småpartiene har behov for å markere egne merkesaker. I kampen mot sperregrensen vil de garantert ta opp andre saker også som går på tvers av Aps syn. Slik blir det synliggjort at de rødgrønne, som har sittet sammen i regjering siden 2005, ikke lenger er enige og samkjørte om alle grunnleggende saker.
Så langt har debatten om skatt, oljepenger og EØS flyttet få velgere. De har heller ikke gitt den ene eller andre politiske siden noe overtak, eller bidratt til å stemple noen uansvarlig eller ikke styringsdyktig. Men valgkampen har bare så vidt begynt. Derfor vil vi høre mer om disse sakene de neste månedene.