Milliardsatsingen på vedlikehold av kirker er nødvendig.

Kirken den er et gammelt hus, heter det i salmen med samme navn av den danske presten, forfatteren og folkeopplyseren N.F.S. Grundtvig. Gamle hus trenger som kjent vedlikehold. Samtidig er vedlikehold av kirkebygg en sak som gir liten politisk gevinst og har blitt brukt som salderingspost i flere statsbudsjett. Derfor er det bra at regjeringen etablerer et kontor i Trondheim som skal administrere et skikkelig løft for bevaring av kirker de neste 20–30 åra.

I 2020 vedtok Stortinget at «alle steinkirker fra middelalderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad». I fjor varslet statsråd Kjersti Toppe (Sp) en satsing på 10 milliarder på dette. På tampen av 2022 kom Riksantikvarens rapport «Bevaringsprogram for kulturhistorisk verdifulle kirker», på oppdrag fra regjeringen. Den løftet kirkeblikket ut over middelalderen, og har nok bidratt til at vedlikeholdsløftet som ble presentert før helga har en tidshorisont lengre enn 2030 og omfatter mer enn middelalderkirker.

Vi skal ikke mange måneder tilbake for å finne avisoverskrifter som «Kirkene på Innherred forfaller» og «Steinkirka i Snåsa har vært stengt i ett år». I fjorårets statsbudsjett ble posten for vedlikehold av verneverdige og fredede kirker kuttet fra 49 til 40 millioner etter regjeringens budsjettforhandlinger med SV. At den nye ordningen får en årlig ramme på 500 millioner i året og at dette skal komme i tillegg til kommunenes ansvar for drift og vedlikehold, viser at det er dekning for å kalle dette et historisk løft.

Det er naturlig at administrasjonen av det viktige bevaringsarbeidet blir lagt til landets kirkehovedstad. Det viktigste er likevel at ordningen kan bidra til høyst nødvendig vedlikehold av nærmere tusen kirkebygg av kulturhistorisk verdi rundt om i landet . Flere av dem sliter med store etterslep når det gjelder vedlikehold. Utbytte fra Opplysningsvesenets fond skal bidra tungt til finansieringen av arbeidet. Det er nok en bedre garanti for sikring av midler til vedlikehold av kirker enn budsjettavtaler med skiftende regjeringer i tida som kommer, også etter oppussingsrushet fram mot 2030.