Adresseavisen Lederartikkel

Opptrappingen det forrige flertallet lovet, merker sykehjemmene lite til. Det er viktig og riktig at ledere i kommunal sektor tør å si det som det er. Nå er det opp til politikerne å handle.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening.

I Adresseavisen kommer fire enhetsledere innen eldreomsorgen i Trondheim med en tydelig beskjed: Det haster å øke grunnbemanningen.

Eldrebølgen kan ikke løses med kun å pøse på mer penger. Det trengs også ny organisering, nye boformer, mer velfredsteknologi, nye turnuser og nye ideer ingen ennå har kommet på. Men vi kommer ikke utenom at ansatte ved sykehjem i Trondheim trenger flere kolleger. Både når det gjelder pengebruk og bemanning henger Trondheim bak sammenlignbare kommuner. Det gjorde byen også i 2016, da det daværende rødgrønne flertallet lovet en eldresatsing som skulle bringe Trondheim opp til snittet av de andre storkommunene i landet.

  • Hva mener du om eldreomsorgen i Trondheim? Delta i debatten i kommentarfeltet - og husk fullt navn!

Det har ikke skjedd. Pengene de har bevilget, om lag 20 millioner kroner hvert år, har ikke vært nok. Det gir cirka én ansatt ekstra per sykehjem. Helse- og velferdsdirektør Wenche Dehli sier at selv om bemanningen har gått «litt opp», er det ikke nok til at det utgjør en reell forskjell. For samtidig som de har brukt mer penger på bemanning, har antall plasser økt og brukerne har blitt sykere og krever mer ressurser. Resultatet blir at de ansatte må springe like fort som før, om ikke fortere.

Politikerne kom med fagre løfter for sju år siden, men beskrivelsene enhetslederne kommer med, viser at de ikke klarte å holde dem. Fine ord var det også mye av i valgkampen. Et av Kent Ranums og Høyres hovedløfter var at nå skal grunnbemanningen opp. Over de fire neste årene skal han sørge for 200 ekstra årsverk.

Kommunedirektøren advarer om en trang økonomi framover. Men i eldreomsorgen risikerer vi å spare oss til fant. Bevilger politikerne for lite penger, er faren at verdifulle fagfolk finner seg en annen bransje. For dem som blir igjen, blir presset enda større med økt sykefravær som konsekvens. Dermed vil de allerede skyhøye utgiftene til vikarbyråer øke enda mer. Prisen er det til slutt byens eldre som betaler.