Politiet må følge loven når de etterforsker narkotikaovertredelser. Det kan ikke være et problem. De som hevder noe annet fører rusdebatten på ville veier.
Igjen tas det til orde for at politiet må få tilbake fullmakter og verktøy de angivelig har mistet i kampen mot narkotika. I NRKs Politisk kvarter i påskeuka mente Senterungdommens leder Andrine Hanssen-Seppola at det er viktig og riktig at politiet skal ha virkemidler som forebygger og avdekker narkotikabruk.
Blant virkemidlene Hanssen-Seppola mener politiet trenger, er muligheten til å gå gjennom unges mobiltelefoner for å lete etter spor av kjøp og salg av narkotika. Hun ønsker at regjeringen skal gi politiet det de ber om i kampen mot narkotika.
I 2021 presiserte riksadvokaten at flere av virkemidlene som politiet rutinemessig brukte overfor rusbrukere ikke var lovlige. Tvangsmidler som ransakinger, kroppsvisiteringer og mobilgjennomganger er inngripende tiltak som må stå i forhold til lovbruddets alvorlighet. Innehav av små brukerdoser narkotika vurderes som lite alvorlig. Å bruke sterke tvangsmidler i saker med lavt straffenivå er uforholdsmessig, og dermed i strid med straffeprosessloven, påpekte riksadvokaten.
Siden dette har Høyesterett senket straffenivået ytterligere. Når det gjelder besittelse av narkotika til eget bruk, har Høyesterett slått fast at rusavhengige ikke lenger skal få straff.
Når det gjelder alvorlige narkotikalovbrudd, som salg og oppbevaring, kan politiet ty til både ransaking, pågripelse eller annen tvangsmiddelbruk dersom det er skjellig grunn til mistanke. Poenget er at virkemiddelbruken må stå i forhold til det mulige lovbruddets alvorlighet og strafferamme.
Rusbruk er et alvorlig samfunnsproblem. Det er viktig å diskutere hvordan vi kan redusere bruken av rusmidler. Men å kaste vrak på rettsstatens prinsipper vil bare bidra til å avspore debatten.
Presisering 2. april kl. 09.12: I en tidligere versjon av denne lederartikkelen kom det ikke fram at dommene vi viser til fra Høyesterett gjelder rusavhengige. Det er endret.