Skutt i ryggen, skutt i foten, i armen eller låret, løp de for livet. – Vi vant, han tapte, sa Frida (20) i retten i går.
Ungdommene har opplevd de forferdeligste grusomheter og følt dødsangsten. De har sett sine venner falle døde til bakken. De har hoppet over lik i vill flukt fra massemorderen på Utøya. De har kjent panikken under dramatiske svømmeturer i kuleregn bort fra øya.
Alle som er blitt skutt, vil som regel være merket for livet. Tidligere vitner i 22. julisaken har også opplevd meget dramatiske ting, men de ble ikke skutt. Dét ble vitnene fra Utøya som nå står frem i tingretten. De overlevde kulene fra Anders Behring Breivik, og de vil nok aldri glemme. Men de viser en forbløffende evne til å legge ting bak seg, heve seg over det de har vært gjennom og se fremover.
Det er en ny stemning i rettssalen som følge av at de skadeskutte nå gir sine vitnesbyrd. Fem ungdommer forklarte seg i retten i går. Fire ble truffet og unnslapp på mirakuløst vis. Den femte berget livet med et nødskrik i en stupbratt bergvegg, mens han så bestevennen falle i døden.
Det er vitner som er viktige også for 22. julikommisjonen. Derfor var kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv til stede i retten i går. For det er førstehåndshistorier som blir fortalt. Det er detaljerte skildringer som delvis kan tidfestes på minuttet fordi ungdommene ringt hjem, til venner eller politiet. Dermed kan terrorkommisjonen plotte dem inn på sin tidslinje under evalueringen av politiaksjonen. Frida Holm Skoglund (20) svømte i en hel time, var skutt i foten, fikk astmaanfall, gikk under, slukte vann og kastet opp. Hun kunne se politifolkene på fastlandet, men var redd fordi Breivik var kledd som har var. Hennes redning kom i form av en hyttebåt.
20-åringen har slitt tungt etter Utøya og grudde seg veldig for å vitne. Hun orket ikke å være i samme sal som Breivik. Derfor måtte han i går forlate retten og høre forklaringen i et tilstøtende rom. Men Frida, med en vårlig rosekrans i håret, hadde en meget klar melding til massemorderen: – Vi vant, du tapte. Norske ungdommer kan svømme.
Med skuddskader er det som et mirakel at hun holdt ut i over en time i det kalde vannet.
Lars Grønnestad ble skutt i ryggen, to ribbein ble knust og lungen punktert. Han kjente blodet forsvinne fra tær og fingre, mens han forsøkte å komme i skjul i skogen. Gjemmestedet under et tre var så usikkert at han smurte seg inn med jord for å dekke seg til. To politimenn reddet ham, de satte dren og sørget for oksygen. Han hadde neppe holdt ut en kvarter lenger, sa legene etterpå.
Marius Hoft (18) var den siste som ble evakuert fra Utøya. Han berget livet på en liten hylle i et stupbratt berg ned mot vannet. På vei ned blir han vitne til at bestevennen, Andreas Dalby Grønnesby, mister taket og faller rett i døden. Han turte ikke gråte i mer enn et halvt minutt. – Jeg holder det inne til jeg blir reddet, til jeg faller ned eller til jeg blir skutt, var tankene hans, som han i går formidlet til retten. Mens han klamret seg til fjellveggen, kom Brevik gående rett over hodet på ham. Stilte seg opp, og skjøt mot båtene på vannet og ungdommene som hadde gjemt seg lenger unna.
Da Marius ble reddet, kanskje ved 21-tiden,var han verken glad eller lei seg. – Bare likegyldig, sa han. Han så venner gråt, men klarte ikke å gråte. Gutten har hatt mange tunge stunder, men vil på nytt prøve å gå på skole til høsten. Han ga retten en god vitneforklaring, og viste styrken som skal til for en 18-åring å sitte i samme rom som mannen som forsøkte å drepe ham, og som tok livet av hans venner.
Vi har møtt sterke vitner som er blitt skutt. I dag er de mindre skadeskutt enn noen skulle tro.