Kvalitet i skolen -hvem eier begrepet?

At det fokuseres på skole er bra, og ingen kan vel si seg uenig i at vi vil ha en best mulig skole. Men begrepet kvalitet har liten verdi, dersom det ikke konkretiseres. Noen snakker om at lærere med mastergrad er viktigst. Andre mener det handler om resultat på nasjonale prøver, mens arbeidsgiver mener at å innføre mer kontroll av arbeidstiden til lærerne, vil «bidra til kvalitet i opplæringstilbudet». En ting er sikkert, vi er i alle fall ikke enige i hva som ligger i begrepet og hvordan det oppnås.

I valgkampen ble vi introdusert for et nytt begrep som skulle gjøre skolen bedre, nemlig «lærerløftet». Løsningen var mastergrad til alle lærere. I denne stund er det brudd i forhandlingene om lærernes arbeidstid. Arbeidsgiver KS mener løsningen ligger i å forlenge lærernes arbeidsår og fjerne skille mellom arbeidsplanfestet tid og selvstendig tid til for- og etterarbeid. Undres over at politiet stadig får kritikk for ikke å være på jobb når behovet er størst, mens samme arbeidsgiver mener at lærerne bør ha kortere arbeidsdager når elevene er på skolen og heller jobbe mer når elevene har fri. De sier lærerne da blir mer tilgjengelige for elevene. Hvor er logikken i at jeg er tilgjengelig når elevene ikke er det?

Selv er jeg veldig glad for at så mange, i tillegg til oss lærere, er opptatt av skole. Skulle bare ønske at noen lyttet til de som forskning viser er viktigst for en god skole, nemlig lærerne. For meg handler det om å gi barna våre best mulig læring og utvikling.

Mitt samfunnsoppdrag er blant annet å «møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst» (opplæringsloven § 1-1). For å kunne gjøre dette, er det en selvfølge at man hele tiden reflekterer, diskuterer, deler erfaringer og holder seg faglig oppdatert. Høy faglighet og etisk bevissthet er selve kjernen i lærerprofesjonens integritet. Hvorfor føler jeg da at vi stadig vekk blir møtt med mistillit og er nødt til å forsvare denne integriteten? Det virker som at alle er eksperter på skole og vet hva som er best. Hvem er det som eier begrepet og best kan si noe om hva som er kvalitet i skolen?

For meg handler det om å lage gode, inspirerende undervisningsopplegg som fanger elevene og som gir læring for alle. Kjerneoppgaven til en lærer er å lage god, variert og tilrettelagt undervisning. For å få til det trenger jeg tid til forberedelse. Jeg skal drive tilpasset undervisning. Jeg må kjenne hver og en og vite akkurat hvor de står og hva de trenger. Hver time skal ha et opplegg som gjør at alle kan strekke seg, men som ikke er for vanskelig slik at de ikke mestrer. Elevene skal i tillegg til god undervisning ha støtte, oppmuntring, veiledning og underveisvurdering på alt arbeid.

For meg er dette kvalitet. Skal vi heve den, må lærerne ha nok tid. Når arbeidsgiver (KS) snakker om å fjerne skille mellom arbeidsplanfestet tid og ubunden tid (tid til eget for- og etterarbeid) og samtidig flytte 5-6 arbeidstimer i uka til uker hvor elevene ikke er på skolen, vil jeg ikke få tid til å gjøre nettopp dette arbeidet. Vi kan ikke planlegge alle undervisningstimene i forkant av skoleåret. Vi kan ikke drive veiledning, retting og underveisvurdering når elevene ikke er tilstede. Skremmende er det også at KS mener at eldre, erfarne arbeidstakere kan undervise mer da de bruker mindre tid på dette arbeidet.

Det er slike uttalelser som gjør at jeg har liten tiltro til arbeidsgiver og deres forståelse av hva det er vi driver med. På tide å kalle en spade for en spade. Dette er sparetiltak fra arbeidsgiver og vil gå på bekostning av kvaliteten i norsk skole. Da blir det for dumt at politikerne som sitter med hovedansvaret sier de vil satse på skolen og ønsker å gjøre den bedre.

Jeg deler ikke synet til politikerne om at norsk skole er dårlig og at det er tilfeldig om du får en god lærer eller ikke. Tvert om mener jeg norsk skole er veldig god. Vi legger ikke opp til konkurranse med vinnere og tapere, men er opptatt av at alle får lik mulighet til læring og utvikling ut fra eget ståsted. Vi har en enhetsskole som ivaretar alle og vi har flinke profesjonsutøvere som er bevisst sitt samfunnsmandat. Se bare på hvor mange det er i Norge som tar høyere utdanning. Her ligger vi i toppen. Vi har lyktes i å «fremja lærelyst». At vi ligger på gjennomsnittet i 15 års alderen er kanskje ikke så farlig.

For at jeg skal kunne fortsette å drive god undervisning, er det en selvfølge at jeg holder meg faglig oppdatert og stadig utvikler meg, både på fagstoff og metoder. Derfor er jeg glad for at det nå legges til rette for muligheten til å ta etter- og videreutdanning. Dette er jeg enig i vil bidra til å heve kvaliteten, men jeg synes det blir for enkelt å si at bare lærerne tar mastergrad, så blir alt så mye bedre. En lærer underviser i flere fag og det sier seg selv at man kan ikke ha master i dem alle.

Jeg trenger et profesjonelt handlingsrom for å gjøre en god jobb. Målet er at alle undervisningstimene gjennom hele året skal være gode. Jeg må ha tid til å forberede meg. Skolen skal ha lærere som ser hver enkel elev, har tid til å gi gode tilbakemeldinger og fremovermeldinger, som oppmuntrer og veileder, som har omsorg og tid og som vet akkurat hva ditt barn trenger for å føle mestring, oppleve læring og utvikling og bli et dannet menneske. Det er kvalitet i skolen.