Ingen andre har så stor ubalanse mellom kvinnelige og mannlige velgere som Fremskrittspartiet. Unntatt Kristelig Folkeparti.
Dersom meningsmålingene fra Respons Analyse slår til, blir det bare menn fra Frp på de midtnorske stortingsbenkene. En av partiets unge, lovende kvinner, Mette Hanekamhaug, er sjanseløs med mindre det skjer et mirakel i Frp.
Hanekamhaug har, som ved siste valg, tredjeplassen på listen. Sist tok hun utjevningsmandatet da partiet nådde 27,4 prosent. Frp var nesten dobbelt så stort som Høyre, og helt oppe i ryggen på Arbeiderpartiet. I år må Frp kjempe for å holde andremandatet fra Møre. Ifølge denne målingen ligger det et stykke unna.
Det er ingen stor nyhet at Frp har bedre drag på mannlige enn på kvinnelige velgere. Det er likevel interessant at det nå er så store kjønnsforskjeller blant velgerne i et fylke hvor Frp har stått så sterkt over flere år. Frp skiller seg fra andre partier ved at det avviser kjønnskvotering. Individets rettigheter skal være uavhengig av kjønn. Kandidater skal nomineres etter dyktighet og individuelle egenskaper, ikke etter kjønn. Det har resultert i fem kvinnelige og 14 mannlige listetopper til kommende valg. Ved siden av disse fire er det foreløpig to kvinner som kan regnes som «sikre», basert på meningsmålinger.
Spørsmålet er om velgerne er like kjønnsnøytrale i sine politiske valg og lar seg styre av politikkens innhold fremfor politikernes kjønn. Møremålingen tyder på at det ikke er tilfelle. Tyve prosent av mennene som sier de vil stemme ved stortingsvalget, peker på Frp. Bare ti prosent av kvinnene. Denne kjønnsubalansen er langt sterkere i fylket hvor Frp har vært et folkeparti, målt i oppslutning, enn for eksempel i Nord-Trøndelag, hvor partiet har stått betydelig svakere.
Kristelig Folkeparti har et motsatt kjønnsproblem. Med utgangspunkt i TNS/ TV2s mandatberegning, ligger partiet an til fire kvinner og fire menn på tinget, så likestilt som det kan bli. Men i de tre midtnorske fylkene er det, blant velgerne som sier de vil stemme, dobbelt så mange kvinner som menn som stemmer KrF.
Skjevfordelingen illustrerer hvordan disse to partiene stiller svakere enn de andre partiene i kampen om stemmer fra halvparten av velgerne. Men kanskje har Frp helt rett - det er politikken som teller, ikke kandidatenes kjønn.