Vi er ikke i tvil om at tiltakene regjeringen setter inn mot den raskt økende arbeidsledigheten, vil bli avgjørende for utfallet av høstens valg. Krisepakkene i vinter har rettet opp mange feilvurderinger i den økonomiske politikken. Men vi er fortsatt bare i starten av en nedgangskonjunktur, med en utvikling på arbeidsmarkedet som skremmer både folk flest og politiske myndigheter.
Usikkerheten er meget stor, analysene og prognosene er sprikende, men retningen er helt entydig: Stadig flere havner i køen av arbeidsledige. Tallene velferdsetaten NAV la frem i går, viser en dobling i ledigheten innen årets utgang. 100 000 mennesker vil være helt ledige ved nyttår, viser de nye anslagene. Det tilsvarer situasjonen for 20 år siden.
Det ser altså verre ut nå enn forrige gang NAV la frem sine prognoser. Og all erfaring tilsier at tallene er forsiktige anslag. Flere eksperter spår en tøffere fremtid med enda høyere ledighetstall. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har et noe mer pessimistisk fremtidsbilde.
Det er naturlig for en regjering å være mer forsiktig enn mange andre, for ikke å forsterke inntrykket av den økonomiske nedgangen. Men krisen internasjonalt blir bare verre, noe som selvsagt påvirker en åpen norsk økonomi. Selv om det nå skal brukes langt mer penger over budsjettene, øker køen av arbeidsledige. Det forteller i klartekst at det ikke er mulig å bevilge seg ut av krisen.
Arbeidsledighet er sløsing med ressurser. Køen av ledige hender vil skape nye og store sosiale forskjeller. For alle som har jobb kan se frem til bedre tider, særlig på grunn av rentefallet, men også fordi det er ventet reallønnsvekst. De mange som faller utenfor, må bære alle byrdene krisen representerer, med fare for hus og hjem når inntekten stuper.
I tillegg ser vi tendenser til at krisen skaper et større skille mellom privat og offentlig sektor. Det siste året har sysselsettingen i offentlig sektor økt med 28 000 personer. Offentlig ansatte sitter trygt, mens det konkurranseutsatte næringslivet sier opp folk. Vi frykter derfor at regjeringens tiltak ikke treffer der problemene er størst.
De rødgrønne har fullt og helt styringen med situasjonen fremover. Statsminister Jens Stoltenberg henviser hele tiden til den internasjonale krisen, men må snart ta sin del av ansvaret for landets økonomiske utvikling.
Tiltak for å redusere veksten i arbeidsledigheten vil bli avgjørende i den politiske dragkampen frem mot valget. Jo lengre ledighetskøen blir, jo mindre er sjansene for fornyet tillit til de rødgrønne.