Et forhold der sjalsi er totalt fraværende kan være trygt, men også forutsigbart og kjedelig - nærmest dødt.
Par kan oppleve at de kjeder seg sammen, forelskelsen er forlengst historie, og det kan være lite som skaper et erotisk kick i hverdagen.
Så, i det den ene plutselig blir utsatt for en beiler/utroskap/fare for at forholdet tar slutt - kan glemte følelser dukke opp:
Sjalusi kan være vekke opp forholdet igjen. Andre har helt andre erfaringer og forteller om hvor slitsomt det er å være i forhold der den ene er sjalusi, kanskje sykelig og ubegrunnet sjalu som vanskeliggjør vanlig måte å forholde seg til andre på.
Har du opplevd sjalusi? Har det skapt vanskeligheter for deg, eller har du erfart at det har vært nyttig?
Er du sjalu og føler du at kan takle denne følelsen?
Hva sier partneren din om det å være sjalu?
Noen ganger hører jeg hun eller han si: Jeg skulle ønske kjæresten min var (mer)sjalu. Og legger vel i det at de savner en respons...
Hva tenker du?
