Pride er glede, pride er en fest – og pride er kampen for frihet, rettigheter og solidaritet. Stjørdal Pride har nettopp blitt arrangert for første gang, Trondheim Pride foregår de ti første dagene av september, før Steinkjer Pride og Namdalspride står for tur.

Pride er ikke en ideologi, selv om noen prøver å gjøre det til det. Vi møter disse synspunktene også innenfor kirken, men de kunne ikke ha tatt mer feil: Kirkens pride-engasjement er livsviktig.

Masseskytingen og drapene under Oslo Pride 25. juni i fjor viser hvor utsatt lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre skeive er, selv i et Oslo kledd i regnbuefarger. Vold som det ene ytterpunktet, men også mer subtil mikroaggresjon mot LHBTQ+-befolkningen, er ikke noe nytt. Derfor legger mange store begrensninger på seg selv for å ikke vekke uønsket og ubehagelig oppmerksomhet om hvem de er.

I 1954 skrev de norske biskopene at homofile var en «samfunnsfare av verdensdimensjoner». Selv om ingen våget å være åpent homofile i Norge på den tida. Fraværet av trygge rom for skeive var en av grunnene til at Åpen kirkegruppe ble startet i 1976. Der var gudstjenesten i sentrum. Kristne skeive trengte et fellesskap, hvor de ble bekreftet som skapt av Gud og med evnen til å elske. Og det var viktig å vise tydelig overfor skeive i kirken at man ikke måtte velge mellom å tro og det å være seg selv.

Skeive har kjempet, ropt og fortalt livshistoriene sine – på tross av at det ikke har vært trygt innenfor kirken. Og sakte, men sikkert har det endret folk sine holdninger.

Etter Åpen folkekirkes valgseier i kirkevalget i 2015 har mye blitt endret i kirkens ordninger og praksis. Etter Kirkemøtet i 2017 ble det mulig for likekjønnede par å gifte seg i alle kirker i Norge – kanskje det vakreste vedtaket som Kirkemøtet har fattet. Det har blitt flere trygge rom for alle, og i år ble det omsider besluttet at kirken ikke kan forskjellsbehandle ansatte ut fra hvem de er gift med.

I år er det kirkevalg igjen. Fram til 6. september kan man stemme digitalt. De kirkepolitiske organisasjonene Frimodig Kirke og Bønnelista stiller til valg med en klar ambisjon om å reversere det Åpen folkekirke har oppnådd de siste åtte årene. Det må ikke få lov til å skje.

En stemme til Åpen folkekirke er derfor viktig for at utviklingen mot en mer åpen og inkluderende folkekirke fortsetter.

Torsdag 31. august inviterer Samfundet og Adressa til valgdebatt med unge politikere og ordførerkandidatene i storsalen. Les mer her!