Fordelinga av verdier mellom arbeid og kapital gjenspeiler maktforholda. Når avkastninga på kapital er større enn den økonomiske veksten, vil ulikheten øke og formuer konsentreres. Og vi får stadig flere milliardærer. Den totale formuen til den rikeste eliten vokser. Kapitalistenes utbytter de siste åra er ca. 1/3 i størrelse av statsbudsjettet.

De økonomiske forskjellene i Norge øker. Arbeidernes andel av verdiskapinga var relativt stabil rundt 85 prosent i åra 1970-1990, men falt til 75 prosent i 2018. Stadig flere blir lavlønte, det vil si at de tjener mindre enn 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn som i fjor var 524 500 kroner. Det kan løses ved at lavlønnstillegg i lønnsforhandlingene baserer seg på den enkeltes lønn i de ulike tariffavtalene. Ikke på de ulike bransjenes gjennomsnittlige lønnsnivå. Og frontfagsrammen basert på gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må gjøres om til et kronetillegg for å redusere de økte lønnsulikhetene.

Mandatet til Norges Bank er fastsatt i sentralbankloven og bestemmelse om pengepolitikken. Siden mars 2022 er styringsrenta heva seks ganger fra 0,5 til 2,75 prosent. Det rammer arbeidsfolk med lån på vanlig bolig, og er feil medisin for å motvirke en inflasjon som i hovedsak kommer via importerte varer fra utlandet.

Samla priser fra desember 2021 til desember 2022 økte med 5,9 prosent. Matprisene økte med 11,5 prosent. For å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling som ivaretar allmenne interesser, bør myndighetene bruke mulighetene som Lov om pristiltak gir for å vedta maksimalpriser, minstepriser, prisstopp mm.

Samtidig har vi en strømpriskrise hvor det børsbaserte frihandelssystemet gjør at vi importerer prisen på den dyreste kilowatt-timen som produseres ett eller annet sted i Europa, for norsk vannkraft brukt i Norge. Vi krever at regjeringa gjeninnfører politisk styring over krafta, med et pristak 30-50 øre per kilowatt-time. Det reflekterer produksjonskostnad 11,57 øre per kilowatt-time, andre kostnader og rimelig fortjeneste for kraftprodusenten.

Foran årets mellomoppgjør i en dyrtid med uakseptable priser på mat, drivstoff og strøm krever vi at reallønnsnedgangen godtgjøres. Prisstigninga på 5,9 prosent er 2,6 prosentpoeng over det som ble lagt til grunn i frontfagoppgjøret 2022. Fjoråret ga derfor en stor reallønnsnedgang, på linje med flere magre lønnsoppgjør i åra før det. Det må kompenseres, og kan forsvares fordi eksportretta industri har store overskudd.

Historien gjentar seg. I 1917 var det en landsomfattende dyrtidsaksjon. 300 000 deltok på initiativ fra Arbeiderpartiet og fagbevegelsen. Kravet var prisregulering og offentlige prissubsidier. Om private bedrifter nekta å produsere eller selge varene til de regulerte priser, skulle de pålegges produksjons- og salgsplikt. Aksjonen ble avblåst da Stortinget vedtok en ny lov om prisregulering og bevilga 84 millioner kroner til dyrtidstiltak. En ny aksjon i vår tid er under planlegging.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe