20. juni kunne vi lese at Strinda videregående har satt opp temaet «life skills» – livsmestring – på timeplanen. Mange elever tok i en drill for første gang. Hvorfor er det ikke flere skoler som tolker livsmestring i en mer praktisk retning?
Folkehelse og livsmestring kom inn som tverrfaglige tema i læreplanverket fra 2020. I beskrivelsen av temaet står det at det «skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse (...) Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte».
Fiksing, festing og restemat på timeplanen
Beskrivelsen er bred og kan favne mye. Likevel blir livsmestring ofte forstått som et psykologisk tema. Professor Ole Jacob Madsen har beskrevet framveksten av en terapeutisk kultur i boka «Livsmestring på timeplanen». Der viser han hvordan problemer som egentlig bør løses politisk, blir noe som enkeltmennesket må håndtere ved hjelp av psykologiske teknikker.
Den «terapeutiske tolkninga» av temaet livsmestring gjør at den praktiske dimensjonen forsvant ut. Hvorfor blir ikke hverdagslige gjøremål prioritert når det står i læreplanverket at elevene skal lære å håndtere praktiske utfordringer på best mulig måte?
Presiseringen er en invitasjon til å lappe sykkelslanger, stoppe sokker, lodde ledninger, lage mat fra bunnen og fikse møbler og andre ting som har fått seg en kakk.
Slik kunne livsmestring gitt elevene en innføring i bruk av verktøy og redskap, samt kjennskap til materialene vi omgår oss med i hverdagen. Forsøk på fiksing vil også gi erfaring med forskjellen på et kvalitetsprodukt og «bruk og kast». Realiteten er at mye rundt oss ikke kan fikses. Slike innsikter åpner for at livsmestring kan reise de større politiske spørsmålene, som Madsen etterspør i boka si.
Skolen har ikke plass til førsteklassingene
Livsmestring er et godt eksempel på hvordan det utvikler seg selvsagte og «tatt for gitte» tolkninger av læreplanverket. Politikk og skolekultur påvirker forestillingsevnen vår og snevrer inn mulighetene for hvordan læreplanen tolkes. Læreplanverkene i Norge har aldri vært en avkrysningsliste som bare kan leses på én måte. Det har tvert imot vært planverk med motstridende målsettinger der lærere har brukt fagligheten sin til å ta valg.
Det finnes ingen grenser for hvilke prosjekter som kunne blitt lagt under temaet livsmestring. Rammebetingelser har imidlertid mye å si for hva det er mulig å gjøre i skolen. Den psykologiske tolkninga av livsmestring er en billig løsning. Trolig er det en viktig årsak til at temaet har blitt forstått nettopp slik.
Strinda har elektrofag og restaurant- og matfag, noe som gjør at de har kompetanse og utstyr lett tilgjengelig. Når skoler har verksted, kjøkken, visper og drill, blir det selvsagt mye enklere å gi livsmestring et mer praktisk innhold.
Tonstad skole:- Åpent brev til ordførerkandidatene
Dessverre er det nå en tendens til at spesialrommene i trondheimsskolen må omdisponeres på grunn av plassmangel, noe Adresseavisen har påpekt. Det hjelper heller ikke at det står dårlig til med fagkompetansen i praktiske fag. Mat og helse og kunst og håndverk – fag som kunne bidratt til en annen tolkning av temaet livsmestring – er to av fagene i grunnskolen der lærerne har lavest utdanningsnivå.
Mange politikere ønsker en mer praktisk skole. Strinda viser at det ikke trenger å være vanskelig. Det krever imidlertid politiske grep hvis livsmestring skal bli noe mer og annet enn billigste løsning.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.
– Vi trenger ny skole, og det må vedtas nå
Gir lekser bare når de trengs