Det er ikke så lenge siden alle hadde en mening om Dagbladet. Nå kan det bli solgt til utlandet og nesten ingen bryr seg.
I alle år har Dagbladet på forunderlig vis maktet å stå på egne ben. Ikke en gang da avisens nære venn, Jens P. Heyerdahl d.y. bygde opp Orkla Media, ble Dagbladet en del av konsernet. Avisen har vært seg selv nok, uten samarbeidspartnere, mens omtrent alle andre aviser er blitt spis opp av store konsern. Nå lever Dagbladet på overtid som enslig blomst i avisfloraen.
Jakten på nye eiere skal ha pågått lenge. Avisen som nesten daglig gir oss lesere gode råd om seksuallivets gleder og sorger, har forsøkt å selge seg til høystbydende uten å lykkes. Det er bekreftet at avisen har snakket med alle de store medieaktørene uten å få napp. Det er mediekonsern som Schibsted, TV2, Stampen, Egmont, Bonnier, Aller og tidligere A-pressen. Men frem til nå har det ikke gitt resultater, kanskje fordi avisens alenegang har skapt et selvbilde de andre ikke kjenner seg igjen i.
Dagbladet har stolte tradisjoner og er blant de fremste symboler på konflikten mellom børs og katedral. Avisen har gjentatte ganger vært nyskapende og trendsettende, den har hatt skarpe penner og skapt debatt. Det var kultur- og samfunnsavisen, men også krim- og underholdningsavisen. Det var en blanding som falt mange tungt for brystet. Likevel var Dagbladet avisen studentene på universiteter og høyskoler trygt kunne bære under armen i gamle dager, i motsetning til VG. Men den tiden er altså definitivt forbi.
Alle aviser trenger en eier. Dagbladet har endt opp som et uønsket barn i en familie som er mer opptatt av eiendom og finans. Han som bygde Orkla og skjermet Dagbladet, Jens P. Heyerdahl d.y., vil selge det som blir kalt mediedivisjonen. Alle verdiene i Dagbladet er bygd opp på mediene. Det er tross alt avishuset, og ikke en stall for hester eller en bygård, som har gitt Dagbladet det sterke varemerket. Og det er salgsvaren.
Når du ingen venner har, må du ta dem du får. Dagbladet er på full fart inn i det danske familiekonsernet Aller Media. Det er ingen småjente i det nordiske mediemarkedet. Aller er blant de aller største, og styres i all hemmelighet av en familie og en stiftelse. Omsetningen er stor og inntjeningen er god. Konsernet har flere milliarder på bok. Det er store økonomiske muskler bak et tindrende klart mål; oppkjøp og vekst også i Norge.
Havner Dagbladet i Aller blir det i selskap med norske blader som Allers, Se og Hør, Henne, Autofil, KK, og Vi over 60, for å nevne noen av titlene de har. Ingen annen dagsavis har inngått slike allianser. For veteranene i Dagbladets politiske avdeling er det grunn til å anta at et slikt eierskifte blir helt absurd. Noen ferske pensjonister har allerede gitt uttrykk for sin fortvilelse.
Men pensjonistene er ikke medie-Norges fremtid. Og Dagbladet er ikke helt alen i Norden. Aller-konsernet har lagt inn bud på Danmarks eldste avis, Berlingske Tidende, med tilstøtende herligheter. Det er foreløpig avslått som for lavt, men sier noe om hvor det bærer hen. Det er pengene som teller. Dagbladet har vedtekter som gir sterke bindinger til liberale tradisjoner med rot i gamle Venstre. Berlingske er fortsatt plassert som en konservativ og borgerlig avis. Det betyr ingen ting for oppkjøperne, bare de tjener penger.
Analytikerne på utsiden mener Aller har mye å hentet på et kjøp av Dagbladet. Særlig nettrafikken kan ukebladselskapet mangedoble om Dagbladet er inngangsporten. Aller sitter med en rekke nettportaler med for lav trafikk, som seher, Dinside, Topp og KK. Dagbladet er en trafikkmaskin, som landet tredje største nettsted. Men prisen er ekspertene usikre på. Er det 400 millioner eller er det halvparten? Og hvor lenge skal papiravisen leve?
Noen tipper prisen på Dagbladet til 400 millioner på grunn av nettavdelingen med alle synergieffektene. De laveste anslagene betyr at papiravisen blir gitt bort. Aller vise muskler i Danmark og godtar ikke hva som helst. Business er business.
Dagbladet har havnet i et dansk dameselskap. Tøffere kan det ikke bli.