Retts-Norge venter på at justisminister Grete Faremo skal handle.
Rettssaken mot Anders Behring Breivik aktualiserte flere viktige problemområder i norsk rettspleie. Spørsmålet om tilregnelighet, om de sakkyndiges rolle i straffesaker, og om mandatet og arbeidsmåten til Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) preget debatten før, under og etter rettssaken. Under de mange opphetede diskusjonene om disse sakene lovte justis- og beredskapsminister Grete Faremo allerede i vår å sette ned utvalg som skulle evaluere dagens ordninger.
«Når fanden vil at ikke noe skal skje, nedsetter han et utvalg», blir det sagt. Flere måneder etter at rettssaken er avsluttet, er intet utvalg satt ned. Det skyldes neppe at justisministeren ikke ønsker at noe skal skje. Men det bør ikke være vanskelig å få utvalgene på plass snart. Her handler det om svært sentrale spørsmål som skriker etter en gjennomgang. Av erfaring vet vi at kverna maler nokså langsomt når det er snakk om endringer i rettsvesenet.
Nå etterlyser også Advokatforeningen handling. I en kronikk i Aftenposten, skriver foreningens leder Erik Keiserud at sakkyndigheten i straffesaker omgås på en lemfeldig måte. Han mener at rettsvesenets omgang med sakkyndige kan true rettssikkerheten. Dette var også tema for Advokatforeningens tradisjonelle årstale i går ettermiddag, der justisministeren var en av gjestene.
Keiserud påpeker at bruken av sakkyndige er overlatt til partene i en rettssak. Partene legger også altfor lite arbeid i å vurdere hvem som skal brukes som sakkyndige og hvordan deres mandat skal utformes. Svært mange sakkyndige som blir oppnevnt i straffesaker, er ikke habile. Videre mener han at de sakkyndige i altfor stor grad selv bestemmer hvordan oppdraget skal utformes. Fordi dommerne som oftest følger de sakkyndiges vurderinger, bør deres erklæringer kvalitetssikres.
Advokatforeningens leder mener også at sakkyndiges vurderinger i altfor liten grad er underlagt kontradiksjon, det vil si at det blir stilt motspørsmål til konklusjonene. Han skriver at det er uheldig at sakkyndige arbeider som parhester, slik tilfellet var for begge parene av rettspsykiatrisk sakkyndige som vurderte Behring Breivik.
Keiserud avlegger også DRK en kritisk visitt. Kommisjonens oppgave er nettopp å kvalitetssikre sakkyndige erklæringer. Den arbeider uten vanlige krav til åpenhet og innsyn, og kan tilsløre uenighet fordi den ofte bare gir kortfattede uttalelser om at den ikke har noen vesentlige bemerkninger til erklæringen. 22. julirettssaken fortalte at også DRK er overmoden for en gjennomgang.
Flere justisministre har hatt anledning til å se på rettsmedisinsk kvalitetssikring i straffesaker. Allerede i 1999 la Rognum-utvalget frem en rekke forslag til tiltak for å bedre ordningen, uten at noe er skjedd. Og i 2002 konkluderte Røsæg-utvalget med at sakkyndigordningen ikke var god nok. Nå vil justisministeren starte fra scratch igjen.
Det mangler verken kunnskap eller utvalg. Det er handling det skorter på, Faremo.