Trøndelag fikk en hundreårsgave til jul. Men det var en gave som stiller krav til raushet, langsiktighet, kreativitet og diplomati.
I desember la Trondheim Havn frem sitt forslag til en langsiktig løsning for logistikknutepunkt og fremtidig byutvikling i Trondheim og Stjørdal. Forslaget går ut på å utvikle en moderne møteplass for transport av gods i Muruvik og på Hell.
Det vil skape rom for nye og spennende sentrumsområder i byene på hver side av fylkesgrensen. Utspillet er særlig interessant fordi det er eierne som snakker, havnekommunene rundt Trondheim.
Mange av de politiske partiene har lenge ønsket denne utviklingen. Når får forslaget også solid støtte fra ledelsen i Trondheim Arbeiderparti. Næringsminister Trond Giske har fulgt opp med sin begeistring for planen.
Selv om det ennå er mange, tidkrevende og viktige beslutningsprosesser som gjenstår, må vi kunne konkludere med at mye er avklart: Det står grunneiere og politisk makt bak planene om hvordan de mest verdifulle områdene i vår region skal utvikles de neste tiårene.
Adresseavisen har i flere år laget nyhetsoppslag og reportasjer om fremtiden for Trondheims havneområder. På lederplass og i kommentarer har vi pekt på mulighetene for å utvikle en ny og fremtidsrettet bydel i Trondheim sentrum. Det vil gi neste generasjon rom for å gjennomføre nye ideer, på samme måte som i flere store europeiske havnebyer.
Noen har betegnet dette som en hundreårsplan.
Før jul møtte jeg tre nyutdannede studenter fra NTNU. De hadde gjennom sine studieprosjekter i industriell innovasjon utviklet et nytt høyteknologiprodukt de har stor tro på. Selv om de kommer fra ulike deler av landet, ville de gi ideen en sjanse og har lovet hverandre å satse sammen i Trondheim i en periode fremover.
Kanskje dette kunne bli noe stort? Jeg forsto at det var avhengig av et vellykket samspill mellom teknologiske løsninger, finansiering, design, markedsføring og allianser.
Dette lille møtet fikk meg til tydeligere å forstå hva byutvikling i Trondheim må handle om, nemlig vår evne til å gi slike prosjekter den beste starthjelp.
I 2010 har vi markert jubileer for både NTNU og Sintef. Det har gitt oss ny innsikt i hvor mye nyskaping som kommer fra våre forskningsmiljøer. Ikke minst har vi fått innsikt i hvor viktig det er å vinne ny kunnskap på viktige satsingsområder.
Jeg er sikker på at tilgangen til arealene på havna kan bidra til at vi utnytter de mulighetene enda bedre enn i dag. Men da er det viktig å huske følgende:
1. Nyhavna må ikke bare bli et nytt boligprosjekt. Det er fornuftig og nødvendig å utvikle bomiljøer i nær tilknytning til nye kunnskapsmiljøer. Jobb, fritid og bolig vil for mange være knyttet tett sammen, men boligbygging kan ikke bli det sentrale i prosjektet. Flerbruk er da også et sentralt prinsipp i Trondheim Havns visjon.
2. Vi må løse byens og regionens transportutfordring. Dette er ikke et underordnet prosjekt, men stiller store krav til effektiv, miljøriktig og fremtidsrettet godshåndtering. Et nytt logistikknutepunkt er derfor ikke et problem som må ryddes unna havneområdet i Trondheim. Det er et nytt, viktig og spennende utviklingsprosjekt som i seg selv kan skape mange nye arbeidsplasser.
3. Også i fremtiden må det være plass for industrivirksomhet i trondheimsområdet. Noen bedrifter kan kanskje utvikles der de er, andre må flytte, men da til områder med større muligheter enn inne i Trondheim sentrum.
Vi har plikt til å ta vare på etablerte næringer som er viktige i fremtiden. Selv om de ikke representerer det mest avanserte innen høyteknologi.
4. Dagens tankegods må ikke binde opp arealene. Dersom vi allerede nå visste hva vi skal drive med på Nyhavna i fremtiden, kan vi være ganske sikker på at vi er på etterskudd. Denne gangen handler det om å åpne opp for det vi ikke kjenner.
Dette tydeliggjør at en vellykket byutvikling ikke kommer av seg selv. Det som kreves er visjoner med lang tidshorisont, vilje til å se at mangfold og raushet er en styrke, evne til å kombinere skapende og praktisk kompetanse – og, ikke minst, godt politisk og diplomatisk håndverk.
Selv om vi nå må planlegge for noe vi ikke helt vet hva er, er noen forutsetninger viktige:
Fremtidens arbeidsplasser skapes rundt produkter som er avanserte og unike. Det forutsetter nærhet mellom forskning og forretning.
De beste ideene kommer ikke alltid fra de store institusjonene. Mange små miljøer i kjeder kan derfor være et viktig alternativ.
Spisskompetanse krever spesialisering. Men nye arbeidsplasser skapes nesten alltid i møte mellom flere fag. Vi har sett hvordan medisin og teknologi har funnet hverandre. Andre slike tverrfaglige miljøer må bli like vanlige.
Vi må beherske hele næringskjeden. Det er ikke nok å ha en god idé eller et spennende produkt. Produktet må finansieres og produktene designes, markedsføres og selges.
Trondheim har ikke alltid klart å hente ut gevinsten av sitt unike forskningsmiljø. Sammenhengen mellom innovasjon, arbeidsplasser og arealplanlegging er viktigere enn vi til vanlig tenker over. Både her hjemme og i andre land ser vi hvordan såkalte klynger, eller clustere, er selvforsterkende miljøer der fysisk nærhet bidrar til videreutvikling av ideer og verdiskapning.
Oppstår dette av seg selv? Neppe. Jeg vil tro at en slik hundreårsgave trenger en kraftig startmotor. Den kan hete Ocean Space Centre.
