Vi har to døtre og en sønn. Alle tre vil gjerne studere, men vi har bare råd til å betale utdannelsen til lillebror. – Kødda!
Kvinners rettigheter til abort krenkes i land som Polen og USA. Taliban holder afghanske jenter borte fra skolen. Kvinnehat, homohat og fremmedhat florerer i kaninhull på internett og algoritmene fungerer som møkkaspredere i våronna. I media går diskusjonen om jenter skal ligge med menn de ikke har lyst til å ligge med.
I vårt relativt likestilte samfunn må vi ikke bli historieløse. Hadde våre tre barn vokst opp da mine besteforeldre vokste opp, hadde muligheten til å velge seg sin egen vei i livet, sett ganske annerledes ut.
Farmor ble født i 1909, fire år før kvinner fikk allmenn stemmerett. Hun var skoleflink og ville gjerne studere medisin, men utdanning var kostbart. I en søskenflokk på seks fikk bare lillebror studere. Farmor flyttet nordover etter krigen. Der sjonglerte hun småbarn med arbeid på rekefabrikken, mens farfar jobbet på anlegg. Farmor fikk ingen utdanning etter middelskolen, men ble fagforeningskvinne og folkevalgt. Hun var tydelig stolt da jeg begynte å studere medisin.
Familien til farfar var norsk-finner. Fra den finsktalende bygda ved Varangerfjorden er det gjenfortalt at de var frustrerte fordi fraværet av norskopplæring og en akseptabel skolegang fratok dem muligheter til et bedre liv. Tilgang på skolegang og opplæring er det viktigste verktøyet vi har for at gutter og jenter fra alle kulturer og miljø skal ha mulighet til å bedre egne levevilkår, bli selvstendige og for å bli en integrert del av samfunnet.
De har kommet for å jakte på kvinners kropper
Hun har ofret mer enn de fleste
Hver gang jeg gikk opp trappa til stua i barndommen, møtte jeg bildet av oldemor Anna og oldefar Otto fra Litjbyen på Hell. Rundt dem på bildet var det bokser med navn og fødselsår på de elleve ungene Anna satte til verden. Hun syntes det var slitsomt.
To år gammel ble oldefar «satt bort». Bonden på Ydstineset fikk penger fra fattigkassa for å ta seg av han. Bonden bestemte at Otto skulle bli smed – og da ble det sånn. Fattigfolk hadde ikke like rettigheter som andre folk.
I 1919 ble Oldefar Otto første leder av Lånke Arbeiderparti. Sånn var det tre generasjoner bakover.
Morfar var bilmekaniker, og mormor var husmor fordi morfar ville det sånn. Mamma ble født i 1947, samme år som Statens lånekasse for studerende ungdom ble opprettet. Mamma kastet bh-en, kvitterte inn retten til studielån og tok høyere utdanning som førstemann i sin familie. Det samme gjorde pappa.
Jeg ble født i 1978. Samme år som retten til selvbestemt abort ble vedtatt, og elleve år etter at p-pillen kom til Norge. I alle fall tre av mine eldre formødre hadde påfallende korte svangerskap før det ble unger etter giftermål.
Jeg har levd med privilegiet å kunne ta familieplanlegging for gitt. Forrige regjering godtok at abortloven ble brukt som forhandlingskort. I kjølvannet av arbeidet med ny abortlov er det nok en gang krefter som aktivt polariserer debatten.
Likestilling handler om rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser. På få generasjoner har vi fått lovverk som skal hindre diskriminering og fremme like muligheter.
Likestillingens sosiale normer kommer snikende etter. Gutter er i dag underrepresentert i høyere utdanning, men menn er fortsatt overrepresentert der beslutninger fattes. Kvinner står svakere økonomisk og det er jo ganske oppsiktsvekkende at kvinnedominerte yrker fortsatt baserer seg på deltidsarbeid.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!