Alle koronarestriksjoner har nå blitt fjernet etter to år i isolasjon. Dette er en stor lettelse for de aller fleste. En tid fylt med mye usikkerhet, skuffelse og frykt er nå over. De fleste kunne ikke vært mer fornøyd med å være tilbake i vanlig hverdag. Så når jeg forteller at jeg savner korona blir jeg møtt frustrasjon og tomme blikk. Når jeg sier jeg savner korona, mener jeg ikke frykten for å miste et familiemedlem eller skuffelsen over alle store livseventer som blir satt på vent. Jeg savner det å ha en gyldig unnskyldning til å ikke finne på noe, eller å gå rundt med frykten av å gå glipp av ting.
Som ungdom i dag er vi konstant under stort press. På skolen, på idrett, fra foreldre, fra venner og ikke minst fra en selv. Dette kan føre til en enorm utmattelse, og alt man vil gjøre er å være alene for å samle krefter til neste dag. Som en sosiale medier-generasjon blir vi konstant eksponert for hva alle andre gjør, og med hvem. Det kan gi en følelse av at man ikke gjør nok, har det gøy nok og at man går glipp av mye, også blitt kjent som FOMO (fear of missing out). For en sliten, utbrent ungdom som ser dette 24/7 sliter det på psyken å hele tiden ha dårlig samvittighet for å ikke gjøre nok, spesielt når det man allerede gjør føles som sitt beste. Derfor synes jeg det var behagelig under koronatiden. Det var behagelig å ikke måtte se alle vennene mine møtes uten meg igjen. Det var behagelig å ha en unnskyldning ingen kunne krangle på Det var behagelig å ikke føle seg forpliktet til noe.
Les flere tekster fra vår skrivekonkurranse for unge her!
Under korona fikk man en masse fritid, litt for mye vil noen si. Jeg følte at med all fritiden kunne jeg endelig samle meg tilbake til den personen jeg var uten alt stresset fra omverdenen. Jeg fikk tid til å reflektere, passe på meg selv og finne ut hva jeg vil, noe man ikke alltid har tid til ellers. Jeg forsto hvor viktig det er å ha det bra i eget selskap og det å prioritere seg selv over andre i harde perioder. Å kunne ha det fint alene er så viktig for en selv, du kan tross alt ikke komme deg unna.
I denne perioden ble det også mye snakk om psykisk helse og det å ta vare på hverandre i tider som disse, og mange snakket åpent om at de hadde det litt tungt til tider. Selv om det høres galt ut var det noe fint i å være i dritten sammen, å vite at man ikke er alene om å ha det vondt. Det å vite at du ikke er den eneste som ikke har alt på stell hele tiden. I tillegg fant man alternativer for å møtes som var enklere å utføre med lite energi, som for eksempel det å spille online, facetime eller møtes for å gå en tur.
Selv om det er fint å kunne reise, klemme og dra ut igjen er det mange grunner til at en kan savne tryggheten som kom med isolasjonen. Alle opplevde koronatiden forskjellig og for enkelte var det kun en brems, men for meg var det en fin mulighet for å finne tilbake til meg selv igjen. Å ikke se alle rundt ha det gøy på sosiale medier, mye egentid og det å være alene uten å føle seg ensom er bare noen av grunnene til at jeg savner korona.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!