Europa bruker for mye antibiotika. Mange bakterier står i fare for å bli motstandsdyktige eller resistente mot antibiotika.
De siste 20 årene er det utviklet få nye typer antibiotika for å erstatte de som ikke lenger virker så godt, og det er heller ikke mange nye i vente.
De fleste av oss blir forkjølet en eller flere ganger i løpet av høsten og vinteren. Vinteren er også tid for influensa og andre smittsomme sykdommer. De fleste av oss tåler å få infeksjoner og blir helt friske igjen, mens andre har økt risiko for at infeksjonene skal bli alvorlige. Dette gjelder helt små barn, de gamle, og mange kronisk syke. Heldigvis har vi et godt helsevesen, og vi har fortsatt antibiotika som virker når det trengs.
Slik har det ikke alltid vært. Infeksjonssykdommene var tidligere ødeleggende for enkeltindivider, familier og hele samfunn. Trolig har flere dødd av smittsomme sykdommer enn av krigshandlinger og naturkatastrofer. Fortsatt lever mange i Norge med følger av infeksjonssykdommer, som hjerteklaffefeil på grunn av giktfeber i ungdommen, eller følgetilstander etter poliomyelitt.
Først rundt andre verdenskrig var penicillin og sulfa utviklet slik at de kunne brukes til behandling av infeksjoner. I årene etter krigen ble det utviklet mange nye typer antibiotika, og optimismen var stor: Endelig kunne man bekjempe infeksjonssykdommene! Utviklingen av antibiotika er da også et av de aller største medisinske framskritt. Infeksjoner som helseproblem er blitt betydelig redusert i hele verden, og mange liv er reddet. Vi kan prøve å tenke oss et moderne samfunn uten antibiotika og vi skjønner at det hadde vært helt utenkelig.
Men vi må bekjempe infeksjonene på flere måter i tillegg til antibiotika:
Vaksiner gjør oss motstandsdyktig mot smittestoff. Er mange nok vaksinert vil ikke smittestoffet få fotfeste i befolkningen. Unngår man influensa fordi man er vaksinert vil det heller ikke gi følgesykdom av influensa, som lungebetennelse, som vil kreve en penicillinkur.
God hygiene i samfunnet bidrar til at smitte ikke spres. Er vi smittsomme med luftveisinfeksjon skal vi holde oss hjemme noen dager. Korrekt håndvask og god kjøkkenhygiene hjemme og på arbeidsplassen har stor betydning. Gode hygieniske forhold og gode rutiner i skoler og særlig barnehager er viktig for at barn skal unngå infeksjoner.
Ikke minst er tiltak i sykehusene viktig. Sykehusansatte lar nå armbåndsur og ringer være hjemme, for best mulig håndhygiene. Som pasienter skal vi forvente at de ansatte er nøye med å unngå å spre smitte mellom pasientene, og bruk av antibiotika skal være godt begrunnet og forsvarlig. Hvis vi nettopp har vært innlagt på sykehus i utlandet må vi kanskje være isolert fra andre pasienter i sykehuset, mens vi venter på prøvesvar. Som pasient eller besøkende i sykehus må vi selv være nøye med håndhygienen for å redusere smittespredning i og utenfor sykehuset.
Den største bruken av antibiotika skjer utenfor sykehusene, og har du blitt enig med legen om at antibiotika er nødvendig, er det viktig å ta kuren nøyaktig slik den er foreskrevet. Mange er ikke klar over at antibiotika ikke erstatter en god egenomsorg som hvile, drikke og hygiene! Og antibiotikarestene må ikke havne i miljøet – de skal leveres på apoteket.
Hva er egentlig antibiotika? Antibiotika virker mot infeksjoner ved å hemme veksten av eller ødelegge bakterier. Noen antibiotika er såkalt smalspektrede og virker bare mot en eller noen få typer bakterier. Andre er bredspektrede og virker mot mange forskjellige bakterier. Disse kan slå ut også vanlige bakterier som vi trenger og kan derfor gi bivirkninger som soppinfeksjoner og diaré – og ny vekst av andre sykdomsbakterier!
Ikke alle bakterier eller mikrober påvirkes av alle sorter antibiotika, noen har det vi kaller naturlig resistens – de blir i utgangspunktet ikke påvirket. Som regel finnes da andre midler som kan brukes. Ervervet resistens betyr at en mikrobe som opprinnelig er følsom for et antibiotikum får endret sitt arvestoff. Dette kan skje ved en plutselig endring, en mutasjon, eller ved at nytt arvestoff overføres fra andre mikrober. Bakteriene kan altså på en måte ”smitte hverandre” ved å overføre arvestoff til hverandre! Fordi de også formerer seg så utrolig fort, vil endringen av arvestoff raskt kunne føre til utvikling av resistente stammer med stor praktisk betydning. Slik ervervet antibiotikaresistens er nært knyttet til bruken av antibiotika.
Er resistente bakterier farligere enn andre? Nei, det er de egentlig ikke, men de er oftest vanskeligere å behandle. Sykdommen kan derfor utvikle seg til å bli mer alvorlig, det kan ta lengre tid å bli frisk, og man kan være smittsom i en lengre periode. Derfor kan resistente bakterier også lettere spre seg i samfunnet.
Hva er situasjonen i Norge? Antibiotikaresistens er i dag et lite problem i Norge og i våre nærmeste naboland. Slik vil vi at det skal fortsette. Vi trenger antibiotika for å helbrede sykdom, forkorte sykdomsforløp og redusere smitte i samfunnet. Om bruk av antibiotika og da spesielt de bredsprektrede typene øker vil situasjonen forverre seg. Vi har også utfordringer i form av import av resistente bakterier fra andre land. Helsemyndigheter, veterinærer, leger og befolkning har alle et ansvar for å bevare den heldige situasjonen vi har i Norge, der antibiotika fortsatt virker godt når det trengs.