Våre medier er stort sett flinke til raskt å fortelle hva som har skjedd. Når vi skal forutsi hva som kommer til å skje, er vi sjelden bedre enn kildene vi velger.
Denne uken har mediene vært fulle av oppslag om norsk økonomi. Bakgrunnen for det er særlig presentasjonen av NHOs konjunkturbarometer. At den ble lagt frem mens Stortinget gjennomførte sin finansdebatt, bidro også til stor oppmerksomhet.
Tirsdag denne uke hadde Adresseavisen et oppslag som i tydelig formspråk fortalte at økonomi-pilen nå peker nedover.
Jeg har fått mange spørsmål og tydelig kritikk for oppslaget. Særlig fordi Dagens Næringsliv samme dag hadde et oppslag som fortalte om et ganske annet fremtidsbilde for vår velferdsøkonomi. Hvem skal man tro på?
Omtrent samtidig overhørte jeg en liten samtale ved nabobordet under hotellfrokosten.
- Du må ikke tro alt du leser i avisen, sa den ene
- Nei, jeg leser med litt sunn skepsis, svarte den andre
Det er en fornuftig tilnærming. Mens avislesere i stor grad kan stole på medienes rapporter fra store og små hendelser, er det all grunn til å skru på den kritiske sans når vi skriver om hva som kan komme til å skje. Da er kildene vi velger avgjørende for troverdigheten.
Denne ukes runde om norsk økonomis fremtid er en svært forvirrende reise i motstridende medieoppslag. Det begynte altså med NHO som la frem sitt konjunkturbarometer.
Økonomi-nettstedet E24 slo opp at vi måtte tilbake til finanskrisen for å finne en svakere fremtidstro blant norske bedrifter enn nå. Det virkelighetsbildet fikk ikke stå alene.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank SR-Bank sa for eksempel til Dagens Næringsliv at det aller meste ser lyst ut. Vi snakker i høyden om en liten hump i veien.
Mens NHOs kartlegging fikk frem de mørke skyene, fikk Norges Bank med sin forventningsundersøkelse solen til å skinne igjen. Den viste for eksempel at mer enn en av tre bedrifter regner med å øke antall ansatte neste år.
Mens noen prøvde å spå økonomisk klima i Norge neste år, var andre mer opptatt av at diskusjonen i seg selv kan skape usikkerhet og få konkrete konsekvenser i økonomien.
Fagsjef Rolf Mæhle i Finans Norge mener at vi nå ser innslag av "fryktsparing" i norsk økonomi, basert på usikkerhet om fremtiden. Når husholdningene sparer mer og kjøper mindre, kan det få virkning, selv om frykten skulle være helt ubegrunnet.
Dagbladet og VG la også vekt på de negative signalene. Boligmarkedet er kjølig, prognosene for julehandelen er svake og vi har lavere forventninger til egen økonomi, viser VGs ferske InFact-undersøkelse.
Dette bildet støttes av sjeføkonom Steinar Juel i Nordea. Han tror boligprisene vil falle og arbeidsledigheten øke. Professor Halvor Mehlum ved Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo mener de økonomiske utsiktene for Norge nå er mer usikre.
De mest negative viser oftest til fallende oljepriser, fallende boligpriser og økt ledighet i noen bransjer. Optimistene tror oljeprisen holder seg, at boligprisene om kort tid vil stige igjen og at det ikke er stor nok arbeidskraft i Norge til å kunne skape større vekst enn vi nå har.
Når ekspertenes uttalelser spriker og ingen helt sikkert kan vite, handler vi da ut fra følelser?
Partner Bjørn Erik Øye i Prognosesentret mener nedkjølingen i vår økonomi skyldes psykologi, mens senior porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand gir medienes svartmaling en del av skylden.
I Adresseavisen og alle andre mediehus legges nå budsjetter for 2014. Også vi må forutsi utviklingen neste år. Hva kan vi tro på? Medienes økonomi er sterkt knyttet til utviklingen i norsk økonomi. Reklameinntektene følger i stor grad konjunkturene.
Likevel er det vår oppgave også å fortelle nyheter som ikke gleder alle, selv om de er usikre. Vår journalistikk påvirkes sterkt av fakta og analyser ekspertene gir oss. Når de er så uenige som vi har sett denne uke, blir spørsmålet hvem man skal tro på.
Våre journalister vurderer hvem som kan ha viktige og gode innspill til å belyse utviklingen. Vi spør om de har faglig bakgrunn, om de sitter tett nok på utviklingen og vi vil vite hva de legger vekt på når de konkluderer. Vi kan også stille kritiske oppfølgingsspørsmål.
Likevel må vi mange ganger nøye oss med å formidle ulike vurderinger, selv om konklusjonene både kan sprike og være tynt fundert.
Våre kommentarer kan også bidra til å forklare nyhetene og hvorfor ekspertene sier det de gjør.
Likevel vil også vi formidle diskutable sannheter og sprikende oppfatninger. Derfor er det klokt å lese medieoppslag med sunn skepsis.
Noen lever av gode tider og leter etter alle momenter som kan gi trygghet for fremtiden eller påvirke markedet. For eksempel vet eiendomsmeglerne mye om markedet, men de har også store økonomiske interesser i det.
Bankene driver både folkeopplysning og politikk. Akkurat nå vil de være svært interessert i å påvirke de politiske myndighetene for gunstigst mulig rentebetingelser, egenkapitalkrav og utlånsrammer.
Deler av næringslivet er opptatt av sine vekstmuligheter. Det kan både handle om finansieringsmuligheter, lånemuligheter, kronekurs og skafferegler.
Selv på Stortinget kan vi se ulike hensikter, enten man vil begrunne egne resultater eller økt bruk av oljepenger.
Uansett hva som er riktig, må vi ikke glemme at Norge er, og i overskuelig fremtid vil være, ett av verdens aller rikeste land. Nordmenn flest vil ha en økonomi nesten alle andre bare kan drømme om. Vi har i lang tid opplevd at det gode liv bare blir bedre og bedre.
Kanskje er det derfor vi kan bli så usikre, dette kan jo ikke vare evig? Kanskje er det også derfor små tegn til endring blir store oppslag i mediene.
Vi som skal gi god folkeopplysning må bli flinkere til å velge bedre kilder, forklare bedre og dimensjonere bedre.
Likevel må medier konsumeres med sunn skepsis, det er også en sjefredaktørs mening.