Det er forskjell på å gjøre narr av Sylvia Brustad og å ta en offentlig fight med landets kanskje største fotballikon.
Kjell Inge Røkke har for vane å vinne alle slag – før eller siden. Denne gangen har han kjørt på et skjær som kan gjøre større skade enn sist han lånte bort en av sine dyre luksusbåter. Solskjær ser ut til å stå på trygg grunn, med all den sympati en internasjonal fotballstjerne kan få etter å ha gjort tidenes suksess på rekordtid som trener på hjemmebane.I offentligheten er det en mild og målbevisst manager som møter en rik og rasende Røkke. Resultatet er nesten gitt. Ole Gunnar Solskjær har ikke mye å tape i lys av kontrakten han åpenbart har. Kjell Inge Røkke hater å tape og viser nå at det gjør ekstra vondt å smake egen medisin. Røkkes vei til rikdom inneholder atskillig tøffere taklinger enn det Solskjær foreløpig har servert.
Men en ting synes tindrende klart: En Molde-manager kan ikke ustraffet dra til Kristiansund for å sette seg på et privatfly og reise til England for å snakke med Aston Villa. Det er da forskjell på folk, og Røkke har som kjent holdt seg med fly som også regjeringssjefer her til lands er blitt fristet til å leie. Solskjærs flytur var nok en utløsende faktor i striden mellom den rike og den rolige, den sinte og den sindige.Fotball er ikke som andre idretter. Det er heller ikke som vanlig business. Prestasjon gir publikum, prestisje og penger. Uten stjerner som leverer blir det liten støtte. Det er en evig kamp for å finne den gode balansen mellom det kunstneriske og det kommersielle. Først da Solskjær landet i Molde ble det mer fortball enn finans for folk flest.
Molde er rosenes by. Men roser har også torner. Ole Gunnar Solskjær ble løftet inn i engelsk fotball i 1996 av nettopp Røkke, som da var i tett kompaniskap med Bjørn Rune Gjelsten, som nå spiller forsonende mellommann. Pengeguttenes forhold til Solskjær har ikke bare lange tradisjoner, men har også skapt tidenes fotballsuksess. Gutten fra Clausenengen har gjort en eventyrlig karriere i Manchester United, uten en eneste skandale. Ingen fyllekuler eller narkoaffærer, ingen skilsmisse eller elskerinneavsløring. Han blir omtalt som selveste solstrålen.Det er forskjell på Molde og Englands nest største by. Ifølge en avstemning i Birmingham Mail vil 95,3 prosent av leserne ha Solskjær som ny manager. I Romsdals Budstikke heter det på lederplass: Solskjær viktig, Røkke viktigst. Det er ikke uten grunn stadion blir kalt Røkke-løkka. Industri- og finansmannen på Aker brygge har så avgjort bidratt til å bygge fotballklubben. Men Solskjær gjorde laget til regjerende seriemester. Røkke har bygd seg et monument i strandkanten i form av et moderne stadionanlegg. Men Solskjær er merkevaren som har gitt den storslagne rammen et innhold som står seg – kanskje i hundre år til.
Forsvinner Solskjær og Akers millionstøtte, kan det fort bli mindre glans å sole seg i for klubben og byen. Det som er og burde være en suksesshistorie, at en Premier League-klubb er interessert i en norsk manager, er blitt til et drama. God reklame drukner i rabalder og renkespill.Røkke kunne raljere med daværende næringsminister Sylvia Brustad, uten å skade sitt omdømme eller Aker-selskapene staten da hadde gått inn. Mange mente staten ble lurt til å kjøpe søppel. I dag viser tallene noe ganske annet. Men Molde og statens milliarder er ulike størrelser. Det er også Sylvia og Ole Gunnar. Brustad er blitt fylkesmann i Hedmark. Solskjær kan bli sjef i en engelsk toppklubb. Det er – for å si det forsiktig – en annen divisjon.Materielt sett har Røkke skapt Moldes nye muligheter. Men det er Solskjær som har utløst drømmen.