Både flypassasjerene og partene i arbeidslivet kan være tilfredse med dommen mot Åge Røde.
Et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet er en viktig del av den nordiske samfunnsmodellen. Det er stort sett ro og harmoni i vårt nordlige arbeidsliv. Derfor er også norske ansattetillitsvalgte gitt større innflytelse over virksomheters drift enn i andre land i verden.
Stort sett viser de seg tilliten verdig. Men av og til skjærer det ut. Tillitsvalgte går noen ganger for langt. Det er likevel lenge mellom hver gang at det slike konflikter må løses i rettsapparatet. Og det kan være mange tiår siden sist en ansattetillitsvalgt ble dømt til å fratre sitt verv fordi han har brutt arbeidslivets spilleregler.
Striden mellom arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og Norsk Flygelederforening er av enkelte forsøkt fremstilt som så spesiell at den ikke har overføringsverdi til resten av arbeidslivet. Det er galt. For det første er dommen viktig i seg selv fordi temaet er uvanlig. For det andre er spørsmålet om grensene for fredsplikten mer praktisk enn det mange i arbeidslivet liker å erkjenne. Åge Røde, tillitsvalgt for flygelederne på Gardermoen, fikk rødt kort og ble utvist. Han gikk langt over streken. Men i de fleste virksomheter blir det i kampens hete mellom arbeidstagere og arbeidsgiver sagt og skrevet ting som er i grenselandet for hva tillitsvalgte og arbeidsgivers representanter kan og bør si og skrive. Striden i kontrolltårnet på Gardermoen er derfor ikke så uvanlig likevel.
Fredsplikten er slått fast i tariffavtaler og i arbeidstvistloven. Fredsplikten innebærer at partene ikke skal «tilskynde eller medvirke til ulovlige konflikter». Hensikten med fredsplikten er å unngå ville streiker og uforutsigbare utslag av det iboende konfliktforholdet mellom de som selger arbeidskraft og de som kjøper. Kollektiv tautrekking om lønn og arbeidsvilkår skal løses etter fastsatte spilleregler. Rettslige konflikter skal løses ved forhandlinger eller ved arbeidsgivers styringsrett.
Arbeidsretten kom til at Åge Røde i et brev til konsernsjefen i Avinor truet med kollektiv overtidsnekt, og at det er et grovt brudd på fredsplikten. Brevet var en del av den langvarige konflikten mellom Avinor og flygelederne om lønn, bemanning og overtidsarbeid. Arbeidsretten har særlig lagt vekt på to budskap i brevet fra Åge Røde. Den første er en henvisning til at konsernledelsen i Avinor ikke verdsetter flygeledernes innsats, og at dette «vil måtte få store konsekvenser.» Den andre at ledelsen gamblet med «hovedflyplassens driftsstabilitet».
Rødes blunder var ikke bare innholdet i det han skrev. Men at han skrev og sendte brevet, og med det etterlot seg en rykende revolver. I Røde-saken har det aldri vært tvil om hva som har vært uttrykt. Arbeidsretten har ikke trodd på Fagforeningens påstand om at brevet ikke var ment som en trussel. Det hagler med tilsvarende trusler i norsk arbeidsliv. Men før Røde har det vært svært få som har etterlatt seg så ugjendrivelige bevis. Derfor er han av Arbeidsretten fradømt retten til å være tillitsvalgt i Norsk Flygelederforening i to år fremover.
Arbeidsretten er en spesialdomstol for å avgjøre tvister mellom partene i arbeidslivet. I tillegg til de juridiske dommerne, har arbeidsgiverne og arbeidstagerne to dommere hver. Dommen er enstemmig. Det betyr at de to LO-representantene Tove Stangnes og Kjell Bjørndalen var enig i at dette var grovt brudd på fredsplikten og at Røde må avskiltes som tillitsvalgt.
Dommen mot flygelederne har ikke skapt ny rett. Men gjerdestolpene er tatt opp, pusset og slått ned på nytt.