NTNUs rektor Anne Borg har beklaget mye den siste uken, men på det sørsamiske museet på Snåsa forrige lørdag var hun definitivt på den riktige siden av historien.
Ved forrige århundreskifte eksisterte samisk reindrift i langt mer av Norge enn i dag. Oppildnet av en ny teori om hvem som hadde kommet først av nordmenn og samer, og med statlig velsignelse, vedtok 33 kommuner i Sør- og Midt-Norge å forby reindrift i tiden fram mot 1915. I disse årene ble samer jaget ut av områdene vest for elvene Gaula og Glomma. Øst for elvene ble reindrift tillatt, men beiteområdene har fortsatt å krympe helt til vår tid. I en kritisk fase var historikere ved Universitetet i Trondheim vesentlige premissleverandører for at sørsamer tapte rettigheter til land. Hvordan kunne det skje?
Grunnlaget ble lagt i 1889 da historiker Yngvar Nielsen offentliggjorde en teori om at samene først innvandret til områdene sør for Trondheimsfjorden på 1700-tallet. Nordmennene var å anse som urbefolkningen i disse områdene, og samene et invaderende folkeferd. I spørsmål om historiske rettigheter til land skulle derfor bønders interesser gå foran samers. Nielsens påstander ble raskt omfavnet av andre historikere og rettsvesenet, og dannet grunnlaget for dommer der samene ble den tapende part, helt til Høyesterett i 2001 avviste innvandringsteoriens faglige troverdighet.
Hva har så NTNU med saken å gjøre, og hvorfor måtte Anne Borg beklage til sørsamene sist lørdag? Universitetets rolle i fortellingen startet på 1970-tallet. Innvandringsteorien ble i dette tiåret utfordret av nye arkeologiske funn og forskningsmetoder som viste en mye eldre samisk tilstedeværelse sør for Trondheim enn det Yngvar Nielsen hadde hevdet.
Tydals historie må skrives om
Historisk institutt ved Universitetet i Trondheim ble i årene etter den siste bastionen som forsvarte Yngvar Nielsens modell. Flere fagansatte publiserte flittig om temaet, og en professor figurerte ofte som ekspertvitne i rettssaker på 1980- og 90-tallet, hvor grunneiere i Trøndelag, Hedmark og i Jemtland forsøkte å frata samiske reindrivere bruksrett til store landområder. De fleste dommene gikk i bøndenes favør.
Hadde historikerne godt belegg for sine påstander? Vel, dette var noe av kjernen i beklagelsen fra NTNU. Historiker Emil Eliasson har gransket de aktuelle publikasjonene fra perioden, og NTNUs interne arkiver. I sitt foredrag på Snåsa sist lørdag hevdet han at kildebruken i forskningen var preget av unøyaktigheter, at de overså arkeologiske funn, og at de faglige svakhetene ble diskutert internt i kollegiet, men ikke formidlet offentlig. Den mest sentrale av de aktuelle forskerne stilte seg mer og mer tvilende til holdbarheten av innvandringsteorien mot slutten av sin karriere, men gikk aldri offentlig ut med dette. Til tross for bevisstheten om at forskningen var mangelfull, fortsatte publikasjonene å strømme ut i universitetets navn.
At NTNU har slept beina etter seg mot en selvransakelse i dette spørsmålet ble tydelig under det samiske jubileet i 2017. Vitenskapsmuseet åpnet en utstilling om det såkalte Aursjøfunnet som påviste en stor samisk bosetting fra vikingtiden i Lesja kommune i Oppland. Under åpningen ventet mange på selvransakende ord, men ingen beklagelse kom. Selv i møte med faktiske bevis for et mer enn 1000 år gammelt samisk nærvær i Sør-Norge satte selvkritikken seg fast i halsen.
Men nå er altså ordene framført av rektor. Forskere ved NTNU begikk feil med uopprettelige konsekvenser for sørsamene. Anne Borgs beklagelse ble fulgt opp av lovnader fra historiker og instituttleder Karl Erik Haug om en satsing på samisk forskning, med reell medvirkning. I Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra i år framheves NTNU som en institusjon som mangler tillit i den sørsamiske befolkningen. Nå er kanskje grunnlaget lagt for at tillit kan gjenopprettes, dersom ordene blir fulgt opp med handling.
Yngvar Nielsens spøkelse hjemsøker fortsatt bygdene med reindrift sør for Trondheimsfjorden. Lokalmiljøene er forgiftet av fortellingene om at samene ikke har en historisk rett til å være der. Motsetningene mellom naboer vedlikeholdes av det man kan lese i de fleste offisielle bygdebøker. Hvor mange mennesker som ble fordrevet og som mistet sitt levegrunnlag på grunn av innvandringsteorien er aldri kartlagt.
Noen historikere hevder fortsatt at det finnes en kildeløs tidslomme på noen hundre år i dette området, hvor ingen spor av samer kan dokumenteres. På tirsdag kunngjorde en forskergruppe at de nå kan bevise at Tydal har hatt en sammenhengende samisk og norrøn bosetting fra vikingtiden og til våre dager. Etter Statkraft tappet ned Nesjødammen for vedlikehold dukket et mylder av bosettingsspor opp som nå er datert. «Nå har vi håndfaste vitenskapelige bevis på at det har vært samisk og norrøn tilstedeværelse i Neadalen i hundre- og tusenvis av år» uttalte arkeolog Harald Bugge Midthjell fra Trøndelag fylkeskommune.
Kan vi da endelig plassere Yngvar Nielsens innvandringsteori der den hører hjemme, nemlig på historiens skraphaug?
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!