De siste årene har det kommet forskningsresultater som viser at flere preparater best kjent som illegale rusmidler kan ha svært gunstige terapeutiske effekter ved en rekke psykiske og rusmedisinske helsetilstander. Dette gjelder spesielt MDMA og psilocybin, bedre kjent som ecstasy og virkestoffet i fleinsopp.
Psykiske lidelser har enorme personlige, sosiale og økonomiske kostnader, og er et av våre største samfunnsproblemer. Bedret behandling vil ha stor betydning for folkehelsa. Psilocybin og MDMA er foreløpig de mest lovende legemidlene innen det man gjerne kaller medikamentassistert psykoterapi. I slik behandling benytter man psykoaktive medikamenter for å understøtte samtaleterapi. Målet er å adressere de underliggende psykologiske årsakene til lidelsen. Dette skiller seg vesentlig fra vanlig medikamentell behandling som kun demper symptomer uten at de underliggende årsakene til sykdommen påvirkes i særlig grad. Med unntak av et fåtall pasienter som har blitt med i studier med MDMA gjennomført ved Sykehuset Østfold, er disse behandlingsformene dessverre ikke tilgjengelige i Norge. Vi er heller ikke i gang med å planlegge hvordan vi kan tilby pasienter disse virkningsfulle behandlingsmetodene. Vi henger etter.
Den psykiske helsa kan trenes
Psilocybin-assistert terapi er utprøvd ved en rekke tilstander som depresjon, kronisk alkoholisme, tvangslidelse, nikotinavhengighet og spiseforstyrrelser. I de fleste studiene har deltakerne fått en enkeltstående dose med psilocybin i tablettform kombinert med noen få timer samtaleterapi. Deltakerne opplever en effekt som varer opptil seks timer med forsterkede sanseinntrykk, hallusinasjoner og kraftige følelser. Flere forteller om skjellsettende opplevelser med følelse av å komme i kontakt noe større enn seg selv, og at de sitter igjen med en dypere forståelse av sitt eget indre liv og verdisyn. Etter behandlingen opplever mange en vedvarende reduksjon av psykiske symptomer og en del blir helt kvitt sykdommen. Behandlingen kan også påvirke personlighetstrekk, hvor engstelse og bekymring ofte blir mindre fremtredende, mens åpenhet for nye erfaringer, utadvendthet, opplevelse av mening, sammenheng og livstilfredsstillelse øker. De best dokumenterte effektene er foreløpig på ulike depresjonstilstander. Resultatene er like gode som etablerte terapiformer ved depresjon, og pasienter som ikke har hatt effekt av standard medikamentell behandling har også oppnådd god effekt med denne metoden. Pasienter med uhelbredelig sykdom i siste livsfase har også god effekt av behandlingen med økt livskvalitet og redusert dødsangst. Psilocybin er ikke vanedannende og har færre bivirkninger enn andre medisinske behandlingsformer. En åpenbar fordel er at man slipper å ta medisiner daglig.
Det andre legemiddelet som har vist seg bemerkelsesverdig effektivt er MDMA brukt i terapi ved posttraumatisk stresslidelse (PTSD). En sentral del av behandlingen her er at pasienten sammen med en terapeut går gjennom minnene fra de traumatiske opplevelsene som ligger til grunn for sykdommen. Dette er svært vanskelig for mange, da opplevelsene ofte er overveldende. Inntak av MDMA gir en forbigående hemming av hjernens frykt-respons og en sterk økning i opplevelsen av tillit og tilknytning til andre. Da er det lettere å bearbeide traumene i terapien. Effekten av denne behandlingen er dokumentert i en rekke studier hvor man ser at opptil 90 prosent av deltakerne opplever betydelig bedring, og om lag to tredjedeler blir helt kvitt sin traumelidelse. En slik behandlingseffekt er oppsiktsvekkende og overgår langt alle andre eksisterende behandlingsalternativer.
Foreldrenes psykiske sykdom går i arv til barna. Men også utvidet familie påvirker.
Så hvorfor har vi ikke kommet lenger i å gjøre disse effektive behandlingene tilgjengelige? En del av forklaringen er at disse medikamentene har vært kjent i flere tiår og derfor ikke er patenterbare. I tillegg trenger hver pasient kun én eller noen få, enkeltstående medisindoser i tillegg til psykoterapien. Det er derfor liten økonomisk gevinst å hente for legemiddelindustrien ved å involvere seg i utviklingen av disse behandlingsformene. All forskning og implementering må av den grunn finansieres gjennom alternative kilder slik som offentlige midler og ideelle aktører.
En annen del av forklaringen kan være at merkelappen «narkotika» gjør at mange er skeptiske og mener at også medisinsk bruk av disse stoffene burde reguleres strengt og begrenses mest mulig. Vi vil minne om at morfinpreparater er noen av de mest brukte og nyttige legemidlene vi har, til tross for at de også er klassifisert som narkotika og står for majoriteten av overdosedødsfall i Norge. Merkelappen «narkotika» bør altså ikke ligge til grunn for hvorvidt et legemiddel skal brukes i klinisk sammenheng.
En rekke land, deriblant Australia, Sveits, USA og Canada har gjort regulatoriske og økonomiske grep for å gjøre legemidler som MDMA og psilocybin lettere tilgjengelige i klinisk bruk og forskning. Dessverre er temaet tilsynelatende helt fraværende fra den norske politiske dagsordenen. Her trengs en åpen, faktabasert dialog mellom helsepersonell, forskere, politikere og offentligheten. Vi må sette oss et mål om å sikre finansiering og regulatoriske tilpasninger slik at disse terapiformene kan nå pasienter som trenger dem, også i Norge.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!