Så er det allerede helg igjen, sukker kollegaen.
Og alle stemmer i: Ja, tiden går bare fortere og fortere. Hørt det før? Klisjeen rommer en bitter realitet. Hvis du har tenkt å bli 80 år gammel, var du halvveis da du var tjue år. I opplevd tid.
Husker du hvor langt et år var da du var liten? Eller en sommerferie. Det var faktisk en hel evighet, en endeløs rekke av dager og opplevelser. Nå er ferien over før du rekker å åpne solkremtuben. Da du som barn gledet deg til jul, var det som om dagene gikk i snegletempo. Nå er den vanligste replikken: «Huff, er det allerede desember!?»
Kanskje er det så ille som at ett barneår tilsvarer ett tiår for en godt voksen. Hvis du er seksti år og håper på å leve til du er vel åtti, har du i opplevd tid ikke mer enn et par år igjen å leve. Beklager, men slik er det. Å se på barndom og ungdomstid bare som en forberedelse til voksenlivet, blir derfor en tabbe, det var jo da mesteparten av livet ditt foregikk. Lurt derfor å satse på å ha en god barndom.
Hva ville Trondheim vært uten ...?
Noen sier at tiden går fort når man har det artig. Vel, den går aller fortest når man stort sett gjør det samme hver eneste dag. Derfor opplever du at årene bare suser fortere av gårde jo eldre du blir. Eneste motgift mot den akselererende tiden er antagelig å gjøre flere nye ting, komme seg ut av rutinene, ta i bruk et nedsløvet sanseapparat.
Snart er neste helg her – og opps, før du får områdd deg, er vinteren allerede over.
Flere kommentarer av Stein Arne Sæther