NTNU og samfunnsvitenskapene

Fra 2016 er NTNU Norges største universitet – fortsatt med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil og et nasjonalt tyngdepunkt i sivilingeniørutdanningen. Når NTNU skal bli ett med tre regionale høyskoler – Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik – må organisatoriske og strukturelle rammer tenkes på nytt og omsmeltes. Samlet kan det nye universitetet bli et attraktivt studiested for unge mennesker som slutter seg til NTNUs slagord «Kunnskap for en bedre verden», og for høyt kompetente forskere fra inn- og utland. Dette vil kunne bidra til utviklingen og forvaltningen av kunnskapsområder som er av avgjørende betydning for at NTNU på best mulig måte kan oppfylle sitt samfunnsmandat.

NTNU har i dag et fakultet for Samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) hvor klassiske disiplinfag har sin plass. Som ledere av NTNUs eksisterende institutter for samfunnsvitenskapelige fagdisipliner er vi dypt engasjerte i utformingen av nye NTNU. En grunnleggende kvalitet ved dagens NTNU er SVT-fakultetets kombinasjon av bredde og spissing: Våre forsknings- og utdanningsprogrammer dekker et bredt spekter av profesjoner og disipliner, og vår målsetning er å ha internasjonal betydning. Vi skal bidra med kunnskap for en bedre verden og for et bedre samfunn.

NTNU er en stor og viktig leverandør av kunnskap, og høyt utdannede mennesker, til sentrale samfunnsområder. En stor andel av fremtidens ingeniører, helse- og sosialarbeidere, lærere og ledere, for å nevne noen, vil ha sine grunnleggende profesjonelle ferdigheter fra studietiden ved NTNU. Vår ambisjon er at de ved å studere ved NTNU vil ha med seg en merverdi som gjør dem spesielt godt rustet til å bidra til en bedre verden, nemlig et samfunnsvitenskapelig og kritisk perspektiv på sin egen virksomhet og praksis, og på den verden de utøver sine profesjoner i. NTNUs egenart og styrke ligger nettopp i skjæringsfeltet mellom de teknisk-naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanvitenskapelige fagene. Denne egenarten skal også prege NTNUs fire strategiske kunnskapsområder der vi samlet skal «løse komplekse utfordringer av stor betydning for samfunnet gjennom tverrfaglig samarbeid», som det heter på satsningsområdenes hjemmesider. Disse satsningsområdene er i kortform havrom, energi, helse og bærekraft.

Med denne egenarten i bunnen vil eksempelvis teknologisk ekspertise innen energifeltet kobles med samfunnsviternes studier av strukturelle føringer i energipolitikk eller finansieringsordninger. Videre kan kunnskap om bærekraftig forvaltning av arter og leveområder kobles til samfunnsviternes perspektiver på høsting av ressurser som også involverer spørsmål om rettigheter og til syvende og sist spørsmål om fattigdom og ulikhet. Dette er bare noen eksempler på hvordan NTNUs hovedprofil og samtidig tverrfaglige karakter kan drive fram ny og nødvendig kunnskap hvor samfunnsvitenskapene er en sentral bidragsyter.

Filosofen Aristoteles skilte mellom det han kalte «moralske dygder», eller det som vi i dag ville kalt kunnskapsformer. Disse kalte han viten (episteme), kunnskap (techne) og klokskap (phronesis). Helt grunnleggende for ethvert universitet er disiplinfagene, ved at de i universitets forskning og utdanning har ansvaret for universell og generell kunnskap (episteme). I det nye NTNU får disiplinene en spesielt viktig rolle, idet de vil være grunnfjellet for en svært stor andel av universitetets samlede virksomhet, nemlig det som Aristoteles definerte som techne – pragmatisk, variabel, kontekstavhengig og produksjonsrettet kunnskap – kort sagt det som kjennetegner profesjonsfagene. I mellomrommet mellom disse dygdene, eller gjerne som en overbygning, finner vi phronesis, av Aristoteles forstått som klokskap eller praktisk kunnskap. Det kan vi i dag tenke på som praktisk etikk, og som omfatter universitetets betydning som en kritisk, konstruktiv og kreativ samfunnsaktør.

Akkurat her har samfunnsvitenskapene sin viktigste rolle. Det nye NTNU vil få sin særlige kvalitet ved at disse tre kunnskapsområdene får gode vilkår både hver for seg og i samspill med hverandre. Skal vi lykkes med dette forutsetter det et ambisiøst og sterkt samfunnsvitenskapelig miljø i en egen organisatorisk enhet som for det første evner å sette sitt preg på fagutviklingen ved NTNU i godt samspill med andre fagmiljø. For det andre er det avgjørende at samfunnsfagene evner å utvikle seg som egne disipliner for å opprettholde kvalitet og kunne hevde seg i konkurranse med andre samfunnsvitenskapelige miljø nasjonalt og internasjonalt. For det tredje er det viktig at NTNU som et breddeuniversitet også i fremtiden har et sterkt samfunnsvitenskapelig miljø som ivaretar universitetets tradisjonelle rolle som bidragsyter i kritiske og konstruktive analyser av og diskusjoner om samfunnsutviklingen.