Politisk markering er helt greit, men det er ikke greit at Arbeiderpartiet setter en viktig veiutbygging på spill.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening.
Kranglemøte: Sist fredag skulle Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og staten signere bymiljøavtalen for Trondheim. Møtet endte i stedet med krangel mellom Frp-politiker og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (til venstre) og Ap-politikerne Geir Waage og Tore O. Sandvik på den andre siden av bordet. Foto: Kristin Svorte

Ingen beskylder Arbeiderpartiet for å like den blåblå regjeringen. Når landet har en annen regjering og et annet stortingsflertall enn lokale og regionale rødgrønne politikere ønsker seg, må de likevel forholde seg profesjonelt og ansvarlig til det. Dette er helt åpenbart, og som regel går det også bra.

Dragkampen om E6-utbyggingen øst for Trondheim er unntaket som bekrefter regelen. Statens veiselskap Nye Veier vil utbedre E6 sør og øst for Trondheim. Det er blitt en merkelig strid om doble tunnelløp og firefeltsvei mellom Ranheim og Stjørdal. Det er den største enkeltsatsingen på vei i Trøndelag noen gang.

Noen av regionens fremste Ap-politikere har laget mye støy om saken. Det toppet seg sist fredag på et møte med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). Der skulle Ap-politikerne Geir Waage, kommunalråd i Trondheim, og fylkesordfører Tore O. Sandvik signere en avtale om trafikk og kollektivtransport i Trondheim, der staten skal bidra med over 3,7 milliarder kroner. Møtet endte i kjekling og munnhuggeri, uten at kommunen og fylkeskommunen signerte avtalen. Senere på kvelden tok de heldigvis til fornuft og skrev under. Samferdselsministeren hadde dermed ikke lenger påskudd til å trekke tilbake milliardene i bymiljøavtalen eller skrinlegge E6-utbyggingen.

Selv om møtet kunne gi inntrykk av det motsatte, er regjeringen og flertallet av lokale og regionale politikere enige om at hovedveien gjennom Trøndelag trenger betydelig opprusting. Når det kommer penger og konkrete planer for å få en bedre E6, og når argumenter og motforestillinger er gjort kjent, må begge parter legge de partipolitiske markeringene til side. Det er et ansvar som påligger både en ærgjerrig og hårsår statsråd og de lokale partene.

E6 kunne blitt offer for uansvarlig partipolitisk kjekling. Men det er også et faktum at det er en motsetning mellom bymiljøavtalens mål om at personbiltrafikken ikke skal øke, og et ønske om en veiutbedring som kan føre til økt trafikk. Fossilfrie biler vil etter hvert bli enerådende i veitrafikken. Klimaargumentet vil derfor få mindre betydning. Dessuten har statsråden et godt poeng når han peker på at dette må løses når bymiljøavtalen skal fornyes i 2018.

Da vil det sannsynligvis ennå være en stund til tunneler og bredere vei er klare til bruk på E6.