Jeg har fått en pakke i posten fra noen jeg ikke aner hvem er. En helt generisk joggedress i bomullsstoff, produsert i Kina. Et så lite imponerende produkt er det verken verd å skape – eller få behov for her i Norge. Vi er overforbrukere med enorme mengder plagg i skapet allerede. Gjennomsnittlig har vi 359 plagg hver. Vi importerer 90 000 tonn med nye klær og sko hit hvert år ifølge forskning.no. I tillegg produseres det 600 tonn klær her i landet. Samtidig kaster vi nesten 50 000 tonn klær hvert år, skriver nrk.no. Klær kan alltid se bra ut på bilder, men vi må slutte å la oss påvirke så enkelt. Nei takk til (enda en) joggedress produsert i Kina. Og det hadde jeg ærlig svart dersom jeg hadde blitt spurt først.
I tillegg må man skatte av gaver når det går over et visst beløp. Bryr aktører som sender ting seg om dette? Etter alle skattesmellene på blogg.no, takker jeg som regel nei. Noen sjeldne ganger takker jeg ja. Jeg oppfordrer alle som har litt følgere på Instagram om å takke nei til ting med dårlig kvalitet, dere tjener ikke noe særlig på det uansett. Heldigvis kan man gi gaver videre, så jeg håper en veldedig organisasjon vil ta imot disse to plaggene.
Aktører kaster produkter etter folk (om de vil eller ikke). Det er et globalt miljøproblem. For hvem liker ikke gratis ting? Og når man først har fått noe, burde man jo være takknemlig og promotere det? Bare én gang? Jeg føler meg frekk og får litt dårlig samvittighet av å dele dette, men synes det er viktig å belyse. Kall meg utakknemlig, men jeg synes også det er frekt å sende meg ting jeg ikke vil ha. Jeg vil oppfordre alle aktører som vurdere å sende noe til noen om å lage en avtale, oppfordret alle i sosiale medier til å takke nei til ting de ikke trenger.
En versjon av dette innlegget ble først publisert på Instagram. Bør folk sende tilbake ting de får tilsendt? Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!