Mer utenforskap og sosial ulikhet er ikke bare «noens» problem.
Mens en stor del av befolkningen er på ferie, sitter det mennesker igjen hjemme som ikke vet sine arme råd. Og det blir stadig flere av dem som ikke har penger til mat eller andre nødvendigheter. Matsentralen i Trondheim fortviler fordi etterspørselen etter gratis mat er stor i sommer, men det er mindre mat å dele ut. Den voksende matkøen krever konkrete strakstiltak.
Rentehoppene kommer som perler på en snor, inkassopilene skyter til værs, mat, husleie og «alt» annet er blitt dyrere. Mange fortsetter likevel livet stort sett som før, men stadig flere trenger akutt hjelp fra uke til uke. Til og med folk med full jobb og «orden på livet» må be om hjelp hos frivillige organisasjoner. Undersøkelsen Dyrtid III fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO bekrefter at fattigdommen øker. Tre fire deler greier seg mer eller mindre greit, mens om lag 18 prosent sliter med å få endene til å møtes. Cirka halvparten av husholdningene er såkalt «trygge». Denne gruppa har holdt seg stabil siden tilsvarende måling i 2022.
Matsentralen Trøndelag, som deler ut mat om lag 100 organisasjoner, merker at etterspørselen øker. Men det er mindre mat å dele ut om sommeren, i tillegg er færre organisasjoner aktive i fellesferien. Det er barnefamilier og enslige forsørgere som sliter mest, men også trygdemottakere, pensjonister, rusmisbrukere og flyktninger er avhengig av hjelp. Matsentraler i hele landet registrerer samme trend.
Lengre matkøer betyr at flere lever i utrygghet. Utenforskap og økonomisk stress går utover den fysiske og mentale helsa. Større sosial ulikhet skaper mistillit, og det er som gift for samfunnet. Det finnes ingen kvikkfiks mot samfunnsproblemet. Offentlige stønader, tilskudd og ytelser er allerede justert, men det er ikke nok til å demme opp mot prisveksten. I et intervju med TV2 forsikrer statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Maria Schumacher Walberg (Ap) om at matkøene er av de viktigste oppgavene regjeringen må løse. Det er bra. Fattige kan ikke leve på almisser. De kan ikke vente til at de som allerede har nok kommer tilbake fra sommerferie.