I dag er klimakrisen noe av det som truer oss mest. Debatten rundt dette fokuserer oftest på noen hovedpunkter, som kull, biler, og rapende kyr. Derfor virker løsningene veldig simple, som solpaneler, at man sykler til jobb og slutter å spise rødt kjøtt. I tillegg er personlig ansvar et massivt poeng i klimadebatten, hvordan du skal endre din livsstil for å hindre klimaendringene.
Det industrielle samfunnet har vært fundamentalt destruktivt mot planeten. Alt vi har gjort for å gjøre livene våre lettere, har vært ødeleggende for kloden. Hva vi spiser, gatene vi går på, klærne vi bruker og måten vi flytter oss på. De aller fleste vet om den seriøse virkningen energi og biler har på klimaet, men de aller største utslippene er nesten ikke snakket om. Som for eksempel at utslippene som lekker fra søppelfyllinger, er like store som utslippene fra alle fly i luften. Mer CO₂ slippes ut fra å holde husene våre varme, enn alle bilene i verden. Og utslippene fra å lage én ny bil, er like store som å bygge kun to meter asfalt, så det er fint å bytte til elbiler, men det løser ikke så mye.
Les flere tekster fra vår skrivekonkurranse for unge her!
Koblingen mellom velstanden til en nasjon og dens karbonutslipp er tydelig. Så nøkkelen til å løse krisen, må vel være at de rike kutter i sitt forbruk da? Dette hadde hjulpet, men ikke vært noen løsning ettersom 63 prosent av alle utslipp kommer fra land hvor de aller fleste ikke lever i rikdom. Realiteten er at når man unnslipper fattigdom, forårsaker dette uunngåelige utslipp, derfor er det urettferdig å kreve at alle u-land kutter ned på utslipp. Man kan ikke argumentere for at disse landene skal fokusere på klimaet, når de ikke engang kan dekke grunnleggende behov. Åtte prosent av alle utslipp kommer fra betongindustrien, derfor virker det som en løsning å slutte å bruke betong. Men betong er en veldig billig måte for u-land land å bygge rimelige boliger for sine beboere.
Tanken om at alle har ansvar for klimaet er populær. Å flytte ansvaret fra de store utslipperne over på deg, er mye lettere enn å løse problemene. Men vi har nettopp opplevd et globalt eksperiment der alle holdt seg hjemme, sluttet å bruke transport, og forbrukte mindre. Likevel reduserte dette globalt utslipp med bare sju prosent. Personlige tiltak er bra, men disse blir overskygget av den systematiske realiteten av klimautslipp. Hvis en gjennomsnittsperson i verden kutter alle sine personlige utslipp i 70 år, hadde vedkommende kuttet ca. ett sekund verdt av utslipp fra den globale energisektoren. Selv den mest motiverte, kan ikke engang utgjøre en brøkdel av utslippene.
Får å oppsummere, er det lite man faktisk kan gjøre selv. Personlige tiltak utgjør kun en brøkdel av hele situasjonen og det er naivt å tro at bare menneskene rundt deg er mer klimavennlig, kommer alt til å gå bra. De effektive handlingene man kan gjøre er å stemme på politikerne som støtter klimaforskning, og en komplett vending på det systematiske samfunnet vi har i dag, kun da kan vi se ekte forandring.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!