Landsmøtet hadde ikke noe valg. Derfor valgte de Audun Lysbakken som ny SV-leder.
Lillestrøm: Flere regjeringer har hatt statsråder uten portefølje. SV-leder Audun Lysbakken kan ikke være statsråd, men han har så mye portefølje at han må gå strafferunder i regjeringens underutvalg. I går ettermiddag møtte han til budsjettkonferanse på Jevnaker fordi SV i helgen innførte Alf Prøysen-doktrinen: I bakvendtland, der kan alt går an.
Kristin Halvorsen sa i sin avslutningstale lørdag at det ikke går an å være litt regjeringsparti. Men det er omtrent akkurat det som blir SV-lederens nye rolle fremover. Han skal styre sitt regjeringsparti med en slags observatørstatus i maktens korridorer. Bøttekottene har en lang makthistorie i Arbeiderpartiet. Men Lysbakken kan bli sittende på bøtta helt alene i kottet. Det er noe ganske annet.
15 av 207 stemmer var blanke, da Audun Lysbakken ble valgt til SV-leder. Hadde han hatt et par tabber til han kunne tatt ansvar for og beklaget, ville kanskje oppslutningen vært enda større. Men bare 15 blanke stemmer viser tross alt at Lysbakkens stilling i SV, er på nivå med de fleste kommunistledere verden kjenner. Tilliten partiets øverste organ har vist ham, er rett og slett suveren.
Lysbakken har fått all verdens tilgivelse, pluss tillatelse til å lede SV fra Stortinget og fra et venteværelse på Statsministerens kontor. Et dårligere utgangspunkt for å gjenreise et parti som stanger hodet i sperregrensen, har ingen norsk partileder hatt. –Dette er en ny begynnelse, sa Lysbakken, da han avsluttet landsmøtet i går. Det er det ingen tvil om. De mest negative spådommene i pressemiljøet er at dette kan være starten på slutten for SV, dersom ikke Lysbakken lykkes ved neste valg.
Lysbakken mangler det meste. Han mangler et godt prosjekt for partiet. Han mangler statsministerens tillit. Han mangler velgernes tillit. Og han vil snart også erfare at han mangler rom for politikk. For kontrollkomiteen i Stortinget skal sakte, men sikkert granske hans gamle synder. Det vil holde skandalene i live i lang tid, med stor fare for at det dukker opp nye forhold som gjør galt verre.
Det kanskje mest overraskende inntrykket fra SV-landsmøtet er at nesten alle tror krisen snart går over. Mange, også i ledelsen, tar ganske lett på regelbruddene som er dokumentert i flere SV-departementer. Siden formålet med de ureglementerte tildelingene var godt, har landsmøtet etterlatt et inntrykk av at det er bedre med tilgivelse enn straff. SV viser en romslighet overfor sine egne som er utenkelig overfor andre.
Det var ikke mye ydmykhet å spore, verken i form eller innhold, da Lysbakken holdt sin første tale som SV-leder. Han varslet knallharde forhandlinger om regjeringens klimapolitikk. –Noen tror det går an å være verdensmester i klima uten å være Norgesmester, sa Lysbakken, med klar adresse til Jens Stoltenberg. Det ble møtt med trampeklapp og stående applaus.
SV hadde glemt at Lysbakken brakk staven.