Norge ligger i verdenstoppen på likestilling, men kan vi egentlig kalle oss et likestilt land? Er det helt likt mellom alle kjønn, eller har vi bare forestilt oss det fordi vi ligger langt foran resten?

Du har vel kanskje hørt historien om haren og skilpadden, da de hadde førstemann opp bakken. Haren er så sikker på at den er mye raskere, så den tar seg en blund, og skilpadden siger ifra. Har vi i Norge lent oss for mye på faktumet at vi er i verdenstoppen og glemt kjønnsforskjellene, akkurat som at haren er bombesikker på at den er raskere?

Det er imponerende å være verdens nest mest likestilte land. Norge ligger langt foran store deler av verden, men ta ett sekund og glem resten av jorda. Se for deg et land der alle var helt likestilte og forskjellene mellom kvinner og menn var null. Hvordan ser Norge ut i forhold til det?

I et likestilt land hadde ikke kvinner bare tjent 87,6 prosent av det menn gjør, og dermed jobbet gratis ut året fra 16. november. Et likestilt land ville ikke betalt kvinner ti prosent mindre enn menn med akkurat de samme utdanningene. Et likestilt land ville ikke betalt en mann med gjennomført grunnskole, videregående og mer enn fire år på universitet 14 000 kr mer i måneden, enn kvinner som har tatt akkurat det samme.

Bare 14 prosent av topplederne i norske næringsbedrifter er kvinner, selv om flere kvinner enn menn tar høyere utdanninger. Studier har vist at det ikke er noen forskjell i prestasjoner som leder for bedrifter mellom kjønnene, og det skal derfor ikke være noen god grunn til at det er så store forskjeller mellom kvinner og menn i lederstillinger. Er det tilfeldighet, eller har samfunnet så store fordommer mot kvinner som ledere?

Norge ligger allerede langt foran når vi ikke bare har hatt én, men hele to kvinnelige statsministere! 5,8 prosent av Norges statsministere har vært kvinner, og enda bedre er det i lokalvalgene i år der 30.4 prosent av alle ordførere i Norge er kvinner. Det er norgesrekord i antall kvinnelige ordførere.

Det kan være mange ulike grunner til at kvinner ofte gjør det dårligere i politikken. Kanskje er det mange av de samme mytene, som at menn er sett på som mer ambisiøse og vekstdrivende selv om ingen forskning tyder på at det stemmer.

Vi har tydelige holdninger ovenfor land med kvinneundertrykkende regimer som Jemen og Afghanistan, men kvinner og menn i Norge er heller ikke likestilt. Lønnsforskjeller, politiske forskjeller og forskjellen i antall toppledere mellom kvinner og menn er bare en av de mange ulikhetene som skiller kvinner og menn i Norge i dag.

Kanskje er Norge den haren som er så trygg på at den ligger så langt fremme at den har glemt å gi en innsats. Kanskje vi har glemt at ulikheter fortsatt er en trussel. Selv om vi ligger høyt oppe på listen må vi ikke stoppe å kjempe for rettferdighet.

Dette innlegget kom på tredjeplass i Adresseavisens Debattklubben. Adressa ønsker å løfte unge stemmer i fylket og oppfordrer alle mellom 16 og 19 år til å dele sine meninger med oss. Konkurransen er nå avsluttet. Bli med neste år!