Pågangen på psykisk helsevern skjøt i været under pandemien, og det offentlige ba private tilbydere om hjelp. Nå sier Helse Midt at de skal gjøre jobben selv. Vi frykter det vil ramme pasientene.

Gunnlaug Bakken (38) skrev denne uka et leserinnlegg i Adresseavisen som fikk store ringvirkninger. Etter å ha slitt i lang tid med psykiske problemer, fikk hun endelig hjelp gjennom et privat selskap som har inngått en avtale med Helse Midt-Norge. «Det reddet livet mitt», skrev Bakken om helsehjelpen hun fikk ved Unicare Coperio.

Nå vil Helse Midt-Norge avslutte avtalene med private selskap som har avlastet sykehusene i regionen de siste åra. Det betyr at Bakken vil miste tilbudet som hun mener reddet livet hennes. Hun er slett ikke alene.

Til tross for fagre ord om å satse mer på psykiatrien fra både dagens regjering og den forrige, er ventelistene i psykiatrien blitt lengre. Ifølge Folkehelseinstituttet var ventetida i psykisk helsevern for voksne 54 dager i 2023. Ingen blir bedt om å vente i nesten to måneder hvis de har brukket et bein eller får hjerteproblemer.

Når den offentlige psykiatribehandlingen ikke strekker til, er det uakseptabelt at det midtnorske helseforetaket avslutter avtalene med private helseaktører. Helse Midt-Norge innrømmer at køene vil vokse i en overgangsfase. Vi frykter konsekvensene blir langvarige, særlig når helseforetaket nå mangler oversikt over hvor mange pasienter som blir berørt.

Adresseavisens artikler om Gunnlaug Bakken og situasjonen i psykiatrien i Midt-Norge har fått stortingsrepresentanter til å reagere. Mari Holm Lønseth (H) spør helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) om hun er tilfreds med at Helse Midt-Norge avvikler avtaler med private, slik at ventetida i psykiatrien blir lengre.

Kjerkol bør selvfølgelig svare nei. Men det vil ikke hjelpe om hun viser til at regjeringen gjerne vil styrke psykiatrien. Hun må også sette makt bak kravet. Så lenge det offentlige helsevesenet ikke kan gi god nok hjelp på egen hånd, må Kjerkol hindre at helseforetak sier opp avtaler med private.