Høyre-lederen har gitt mange intervjuer, men åpenhet måles ikke i antall presseopptredener.

Høyre nekter å vise en komplett oversikt som viser klokkeslett og nøyaktige summer for Sindre Finnes' famøse aksjehandel under konas statsministerperiode. De har rett i at sakens kjerne er hvorvidt aksjehandelen har gjort Solberg inhabil, men tar feil når de hevder at beløp ikke påvirker dette. Det er lite trolig at absolutt all informasjon om enhver sum, aksjehandel og samtale over kjøkkenbordet kommer fram i lyset i denne saken. Men der det er mulig å finne svar, bør Solberg sørge for at ektemannen gir det. Det handler ikke om grafsing i privatøkonomien, men om velgernes tillit til folkevalgte.

Tidligere har Solberg sagt at hun har hatt tilstrekkelig informasjon om Sindre Finnes' aksjekjøp for å kunne vurdere sin egen habilitet. Det var ikke sant. Fredagen etter valget fortalte Solberg at ektemannen hadde handlet aktivt med aksjer mens hun var statsminister, uten å fortelle om det. Han hadde ført henne bak lyset. Men Solberg har tilsynelatende trivdes godt i mørket. Da Klassekampen spurte om hun på noe tidspunkt i statsministerperioden spurte Finnes om hvor mange aksjer han eide, svarte hun: – Nei, det spurte jeg ikke om direkte. Utgangspunktet er at hvis du er gift med noen, så driver du ikke med kryssforhør av ektefellen din.

Svaret er oppsiktsvekkende. Regelverket er tydelig. Statsråder plikter «å skaffe seg faktisk kunnskap» om ektefellens eierinteresser for å vurdere egen habilitet. Selv om Finnes ikke har vært ærlig, fjerner ikke det Solbergs ansvar. Hvordan hadde hun tenkt å skaffe seg faktisk kunnskap, når hun aldri spurte? Det er et av mange spørsmål som fortsatt henger i lufta. Som vi tidligere har skrevet på lederplass, hadde Solberg vært ferdig som statsminister om aksjeskandalen ble kjent mens hun satt i regjering. Nå er det rent formelt Høyre som avgjør om Solberg skal bli sittende som leder. Men denne saken handler om noe mer enn partiets tillit til Solberg og velgernes tillit til Høyre. Den handler om innbyggernes tillit til det politiske systemet. Solberg står dermed ikke bare til ansvar overfor sitt eget parti, men til oss alle.