Det kan gå mot jevnt løp mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Småpartienes skjebner blir viktigere.
Hver eneste meningsmåling de neste dagene vil bli gransket med lupe av partistrategene. Og alle vil jakte på én viktig faktor, nemlig forholdet mellom Høyre og Arbeiderpartiet. I Ap er man helt avhengig av at vinden snur og partiet igjen begynner å klatre oppover. I Høyre gjelder det å beholde så mye som mulig av det som er vunnet. I begge leire er det forventet, nærmest som en naturlov, at det kommer til å bli en viss forskyvning de siste ukene frem til valget – i Aps favør.
TV2s måling denne uken viser at det bare er 1,5 prosentpoeng som skiller Ap og Høyre. Bortsett fra en måling i begynnelsen av juni, hvor Ap var størst, har Høyre vært største parti på denne gallupen det siste året. Hva betyr det at Ap går litt frem og Høyre litt mer tilbake i august? Kanskje ingen ting. Alle endringene er innenfor feilmarginen. Men kanskje kan det hende at velgerne har merket at Høyre har vært uheldig i noen saker i sommer. En lang runde med pappaperm, borgerlig uenighet om karakterer i grunnskolen og usikkerhet rundt formuesskatten er rusk i den politiske Høyre-motoren.
I tillegg kommer en ganske uproduktiv debatt om debatten. Om Ap som lager skremmebilder av borgerlig politikk og om Høyre som «mumler» isteden for å snakke klart. Aps tøffe angrep mot Høyre og hamring på det politiske retningsvalget kan tenkes å gi effekt. Én måling gir ikke svar på om det er dette som skjer. Men i løpet av dager vil vi kunne få et hint om hvordan Ap-Høyre-duellen utvikler seg.
For småpartiene er det ingen ting beroligende å finne i meningsmålinger hittil i år. De er for sprikende og ujevne til det. Men en drøy måned før valget har både Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti alle det samme oppdraget, nemlig å komme over sperregrensen. En sammenligning av årets beste og dårligste meningsmålinger (ifølge Poll of polls) for de fire partiene gir et hint om hvor kritisk situasjonen er. Venstres bunn og topp er henholdsvis 3,1 og 6,5. Tilsvarende for SV er 3,3 og 5,7. For Sp 3,3 og 6,0. For KrF 3,7 og 8,3.
I hele år har disse partiene kjempet med fireprosent-grensen. Noen ganske få tideler rundt den magiske sperregrensen avgjør om partiet får et par mandater eller vinner åtte-ti mandater. Og ingen av dem kan være sikker på å havne på riktig side.
Med SV og Sp under sperregrensen er løpet definitivt kjørt for en rødgrønn regjering. Selv med resultater på sekstallet eller mer er mulighetene til å berge de rødgrønne inn i en ny periode små. Dersom Venstre og KrF havner under sperregrensen, blir det trøbbel for Høyre. Det vil gjøre den borgerlige blokken svakere, og dessuten, ikke minst, politisk smalere. Derfor kan det bli viktigere for Erna Solbergs regjeringsambisjoner at Venstre og KrF gjør gode valg enn at Høyre blir større enn Ap.
De neste ukene handler duellen om Jens Stoltenberg og Erna Solberg. Men de fire små kan avgjøre mer enn hovedpersonene setter pris på. Vi skal heller ikke glemme at Siv Jensen og Fremskrittspartiet vil ha et ord med i laget.
Uansett hva slags politisk spin eller journalistiske vinkling man legger an, Erna Solberg og hennes støttespillere har hatt et solid overtak i mange måneder. Det skal mer enn småjusteringer til på meningsmålingene for å skape ny dynamikk. Det må kraftige rystelser til for å snu situasjonen.
Men den som trodde valget var avgjort, må tenke om igjen.