Krigen mot Den islamske stat (IS) føres i stor grad på internett. Selv om den er mindre blodig, vil også cyberkrig kreve sine offer.
Vi kjenner etter hvert godt til IS sine mange videoer med spesialeffekter og lyd i Hollywood-kvalitet. Når en minnes amatøropptakene av Bin Laden fra 2000-tallet, er det teknologiske bykset enormt.
Sammen med høykvalitets propadandavideoer har teknologiske nyvinninger som Twitter, Instagram og Facebook gitt IS direkte tilgang til tenåringsrom i hele verden. Slik har jihadistgruppen klart å rekruttere sine mange fremmedkrigere. Den direkte forbindelsen til Vesten øker trusselen mot oss.
Det gjør internett til en viktig arena i kampen for å bekjempe IS. Særlig siden nyttår har amerikanske myndigheter trappet opp denne cyberkrigen. Fokus ligger på å blokkere jihadistgruppens tilgang til å kommunisere og distribuere propaganda på nett med såkalte DoS-angrep.
Kampen omfatter også et stadig tettere samarbeid med nettjenester som Facebook, Instagram og Twitter, om å blokkere og slette jihadistisk innhold.
At krigen foregår på nett kan fremstå som en lettelse for et krigstrett og desillusjonert Vesten. Et langt tiår preget av mislykkede invasjoner og intervensjoner i Midtøsten gjør at få i dag er motiverte til å kaste seg inn i en ny militæroperasjon i Syria og Irak.
Men det er likevel ikke så lett som det kan høres ut som. Saken er at også cyberkrig vil kreve sine offer.
Sist uke fremmet justisminister Anders Anundsen et nytt lovforslag for overvåkning. Et sentralt punkt er at politiet nå skal kunne ta i bruk såkalt keylogging, som et skjult tvangsmiddel.
Denne formen for hacking går på «Storebror ser deg»-vis inn i den individuelle datamaskin og leser av data direkte fra tastaturet. Slik kan overvåkningsorganisasjoner i prinsippet også lese private tanker og nedtegnelser som den overvåkede skulle komme til å notere seg.
Forslaget har ikke overraskende møtt bred motstand. Denne formen for overvåkning innebærer et inngrep i privatsfæren som strider mot grunnleggende prinsipper som Datatilsynet og IKT Norge arbeider etter.
Samtidig er det ikke tilfeldig at forslaget kommer nettopp nå. Da IS nylig publiserte en 13 minutter lang film om cybersikkerhet, skjedde det på den relativt nye meldingstjenesten Telegram.
Ikke bare er den russiskeide tjenesten mer tilbakeholdne med å slette innhold. I likhet med flere andre nye tjenester tilbyr Telegram også kryptering. Det er nettopp slik kryptert kommunikasjon Anundens forslag om keylogging retter seg mot.
Hvorvidt det nye lovforslaget blir vedtatt eller ikke avgjøres i den demokratiske prosessen. IS sin opplæringsvideo, som gikk under navnet «The Electronic War And The Negligence Of The Supporters Of Mujahedeen», tjener imidlertid som en god illustrasjon på problemstillinger vi vil stå ovenfor i tiden fremover:
IS klippet her inn segmenter der Edward Snowden, som i 2013 lekket graderte opplysninger om det amerikanske etterretningsprogrammet PRISM, i detalj forklarer hvordan vestlige etterretningsorganisasjoner arbeider.
Her i Norge ble den samme Snowden i fjor tildelt Bjørnson-prisen. Prisutdelingen er et uttrykk for den brede motstanden som finnes mot overvåkning. I en slik virkeligheten fremstår etterretningsorganisasjoner ofte som en mer umiddelbar trussel enn IS.
Kampen mot IS vil dermed også måtte foregå på hjemmebane. Det er dessuten ingen tvil om at cyberkrigen vil legge press på våre demokratiske prinsipper.