I dagens asyldebatt er det snart ingen som kan fremme konstruktive innspill uten å bli sammenlignet med Fremskrittspartiets politikk.
Selv om vi er i en helt ny situasjon, som krever nye løsninger nasjonalt og internasjonalt, tar Frp æren med henvisning til gamle forslag og landsmøtevedtak.
Det er ikke feil at Frp har ment det meste og fremmet de fleste forslagene, men det var i en helt annen situasjon. Det er forskjell på over 30 000 flyktninger som Frp foreløpig sitter med ansvaret for, og under halvparten så mange de rødgrønne måtte håndtere. Det er forskjell på dagens meget kritiske situasjon, og den rødgrønne snillismen som bar galt av sted fordi mer enn halvparten av asylsøkerne ikke hadde krav på beskyttelse.
Migrasjonen til Europa har sprengt avtaler og regelverk, og betinger nye løsninger. EU-landene som ble en union, splittes nå opp med en grensekontroll som ikke bare stopper mange flyktninger, men som også rammer andre og skaper konflikt landene imellom.
EU-systemet fungerer ikke. FN-systemet fungerer ikke. Asylinstituttet fungerer ikke. Kvoteflyktninger blir ikke tatt imot. Asylsøkere blir forsøkt avvist i mange land, med et stort unntak for de landene som ikke har noe valg. Her hjemme har debatten vært preget av et politisk kappløp om å stramme inn, samtidig som de 8000 nye kvoteflyktningene Arbeiderpartiet fikk presset på plass i fjor nesten er blitt glemt.
Asyldebatten er ikke lett, og den er blitt verre. Først og fremst fordi internasjonale konvensjoner og nasjonale ordninger ikke lenger holder mål i møte med dagens innvandring. Reglenes gode intensjoner står ikke i forhold til virkeligheten. Norge kan selvsagt ta imot 30 000 asylsøkere, men har ikke et apparat til å håndtere det. EU har ikke kontroll over grensene. Antall flyktninger kan bli langt høyere i årene fremover.
Frihetene EU bygget unionen på har aldri vært under større press. Fordelen er at det alltid har vært kriser som har brakt EU videre. Norsk politikk er mer preget av konsensus enn kriser, noe som har vært en gjennomgående suksess ved skiftende regjeringer.
Men det har ikke løst innvandringskrisen. Ifølge både EU og FN gjenstår mye før norsk innvandringspolitikk er på rett kjøl. Sjefen for Utlendingsdirektoratet (UDI) dømte hele systemet nord og ned på sin blogg nylig. Konklusjonen var at systemet ikke fungere verken nasjonal eller internasjonalt. Han inviterer til en revolusjon i asylpolitikken.
Det er meget positivt at en toppbyråkrat uredd sier ifra i disse tider. Hans budskap er presist og drepende mot dagens asylordninger, et system han selv har styrt i mange år. UDI-sjef Frode Forfang er både høyst kvalifisert, troverdig og inkluderende, analyserende og løsningsorientert i sin appell til politikerne om en bedre asylpolitikk. Behovet for ny politikk er åpenbart. Forliket om asyl i Stortinget før jul er ikke tilstrekkelig.
Det er forskjell på mål og middel. Frp har vunnet kampen omvirkemidlene, altså gjøre det så vanskelig som mulig å få opphold. Men målet er en human flyktningpolitikk som tar var på dem som mest trenger det.