Venstre har ikke et alkoholproblem. Senterpartiet er minst like flink til å feste, og har ikke hatt noen sex-skandale.
I KJØLVANNET AV det meget alvorlige maktovergrepet sex-skandalen i Venstre representerer, er det blitt heftig debatt om fest og fyll i norsk politikk. Sterke stemmer mener å ha dekning for påstander om at det ikke er måte på fylleorgier på fylkesårsmøter, landsmøter og andre partisamlinger. Hvor tar de det fra? Puritanismen har aldri vært mer fremtredende i de politiske miljøene.
Politikere av ulik farge og valgforskere, mener partiene nå må ta et oppgjør med festkulturen. Siden det er blitt bekreftet at Venstres nestleder, Helge Solum Larsen, hadde skjenket sprit til den 17 år gamle ungdomspolitikeren han i følge politianmeldelsen voldtok, har det som er en overgrepssak blitt en debatt om alkohol og politikk. En kommentator i Bergens Tidende skrev i går at politiske landsmøter fremstår tidvis som et ormebol av fulle, kåte mannfolk. Og konkluderte med at mørketallene for overgrep garantert er skyhøye.
Dersom påstanden skulle være riktig, har jeg i likhet med mange gamle kolleger gått glipp av svært mye, etter å ha vært Adresseavisens utsendte til nesten samtlige landsmøter i over 20 år. Selvsagt foregår det ting i kriker og kroker når engasjerte folk med felles interesse møtes, bryner seg på hverandre og samles til fest. Det er til og med høyst sannsynlig at viktige politiske avgjørelser er blitt tatt mellom skarpe drammer. Det betyr ikke at politikere mangler folkeskikk, har glemt både orden og oppførsel, og har begått overgrep. Tvert imot tilhører alle politiske partier de mest edruelige miljøene det går an å finne, om vi ser bort fra avholdsbevegelsen.
Det nye i de politiske partiene er at antall godt voksne menn er færre, og antall ung er flere og yngre. Mobiliseringen etter terroranslagene har forsterket tendensen. Det er en positiv utvikling som gir ny politisk vitalitet. Samtidig har alkoholkulturen endret seg dramatisk i nøktern retning. Det er mange år siden Høyre og Arbeiderpartiet delte ut bonger til baren etter festmiddagen på landsmøtet. I næringslivet er det fortsatt bedrifter som opprettholder en slik festkultur, som politikken altså har forlatt forlengst.
Politikk og alkohol er et tema det er all grunn til å diskutere. Men Venstre-skandalen er et maktovergrep uansett alkohol eller ikke, fordi det er bekreftet seksuell omgang mellom en 43 år gammel nestleder og en 17 år gammel Unge Venstre-jente.
Venstre har en fin festkultur. Den fortjener ikke ryktet den nå står i fare for å få, på grunn av en tillitsvalgt som ikke har kontroll på sine drifter og forståelse for sin maktposisjon. Gjennom flere tiår har to trøndere i Oslo-Venstre, Odd Einar Dørum og Trine Skei Grande, arrangert de beste landsmøte-nachspielene i norsk politikk. Utagerende episoder har handlet om politikk, ikke promille.
I Stortingets kantine er det tilgang på øl og vin. Salgstallene er som det største tapsprosjekt. Unntak er Nordisk Råd, for da kommer det sigende tørste politikere fra Finland, Danmark og Island. Svenskene er om mulig enda mer restriktive enn norske politikere, mens danskene gjerne tar litt rødvin til fiskegratengen. Finner og islendinger spiser med vann og brød, fordi de har en vodka i vente.
Festkulturen i partiene har aldri vært mer anstendig. Den har heller aldri vært mer forfinet, i den forstand at nå har også Frp god vin på landsmøtemiddagene. Før var det stort sett Høyre som hadde vin av en viss kvalitet, pluss bonger til baren. Senterpartiet var best på sprit etter middagen, mens KrF var best på rød saft og kaffe både før, under og etter middagen. SV, som var ganske god på fest før i tiden, gjør nå så godt de kan for å bli omtrent som KrF. Partiet for rødvin er på full fart mot rød saft.
Det som er igjen av politisk festkultur fortjener å overleve. Alternativ er å gjøre som Trond Giske; nachspiel på Lorry.