Mange kvinner går i hemmelighet å tenker på at de skal forlate sin mann ved første mulighet.
Kanskje skal de vente til barna har blitt litt større, eller til ferien er over, eller til de møter en vakker mann de forelsker seg i. Eller hun har lagt inn bud på en leilighet og venter bare på å få tilslaget.
Mannen går og aner lingenting, han kan til og med synes alt går så mye bedre nå fordi det er færre konflikter i heimen.
Hun bruker tiden flittig: ordner med leilighet, bestiller nye møbler og alt mulig nytt inventar til kjøkkenet, avtaler flyttehjelp fra venner, informerer familie og kollegaer, og har en meget spesiell god venn hun spiser middag med.
Selv barna vet og har visst det en stund.
Så kommer den dagen da ektemannen får vite hvordan ståa er: Hun vil ut, hun vil skilles, hun er helt ferdig med ham. Han spør hvorfor, og hun svarer at det må da han ha innsett etter alle år hvor hun har mast og etterlyst hans deltagelse mentalt som fysisk.
Han sier at de har hatt det så fint i det siste, at hun er hans drømmeprinsesse, hun svarer at det er for sent, for han er ikke hennes drømmeprins. Han spør om hun vil gi ham en eneste sjanse til og demonstrerer sin verdi ved å gjøre alt mulig i huset fra morgen til kveld et par dager mens hun pakker de siste tingene sine.
Hun rister bare på oppgitt på hodet og sier at det der kunne du tenkt på før. Jeg forsto ikke alvoret sier han. Vel, jeg er tom sier hun, nå orker jeg ikke mer, farvel. Og så går hun, og kommer aldri mer tilbake...
Tilbake står mannen med tusen spørsmål....
Opplevd noe lignende???
