Kampvotering om Ola Borten Moes stilling er en naturlig konsekvens av Senterpartiets dype splittelse.
Slik valgkomiteen i Senterpartiet var sammensatt, måtte det ende med delt løsning. Nå går Ola Borten Moe inn i sluttspurten med et lite handikapp, siden flertallet i valgkomiteen vil kaste ham.
Anne Beathe Tvinnereim vil bli fremmet som første nestleder av et flertall i komiteen. Men Borten Moe har ikke tenkt å gi seg på oppløpssiden. Det er nærliggende å tenke at for Borten Moe handler mye om ikke å bli påført mer ansvar for Liv Signe Navarsetes politisk fall enn han allerede er blitt. Og bak ham står sterke krefter som ikke er bekvem med en partiledelse uten representasjon fra Midt-Norge.
Slik Sp har holdt på de siste årene skulle man tro at den aller beste posisjonen for en som vil bli partileder, er å være andre nestleder en stund. Altså, nummer tre og ikke nummer to - mot normalt i flere partiet, der det naturlige er at første nestleder overtar når lederen går. Men slik har det ikke vært i Sp.
Trygve Slagsvold Vedum rykker opp som partileder fra posisjonen som andre nestleder. Under forrige partikrise med Åslaug Haga, fikk første nestleder Lars Peder Brekk, bare fullmakt til å lede partiet frem til valget av andre nestleder, Liv Signe Navarsete. Og hun hadde hastverk med å komme seg til toppen.
Det er ulike situasjoner det handler om. Likevel har det de siste årene vært en slags politisk karrierevei å være nummer tre i Sp. Første nestledere er normalt lederkandidater, men blir ikke nødvendigvis fremtidige partiledere. Det gjelder mange partiet. Det er et sterkt engasjement for å beholde Borten Moe i den posisjonen han har. Trolig kan han vinne en kampvotering, men det er ikke gitt.
Ledervalget i Sp om to uker er i realiteten et generasjonsskifte. Trygve Slagsvold Vedum kan derfor ikke tolkes som en overgangsfigur. Han har gode forutsetninger for å lykkes, og kan dermed bli sittende i årevis.
Striden rundt nestleder Borten Moe handler om noe mer.